En grusom erkjennelse (Heftet)

Serie: Skjærgårdsliv 29

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 253
Forlag: Cappelen Damm AS
Språk: Bokmål
Serie: Skjærgårdsliv
Serienummer: 29
ISBN/EAN: 9788202539436
Kategori: Romanserier
Omtale En grusom erkjennelse
Martine, Herman og Tormod er i Strömstad hos Tormods mor. Her begynner det å gå opp for Martine at hun kanskje ikke kjenner sin nye ektemann så godt som hun burde. Josefine og Simen synes at Gabriel virker mer tilfreds om dagen. Han har sine grunner, men hadde de visst hvorfor, ville de neppe vært særlig begeistret ... Gabriel kjente at det kriblet i ham av forventning. Albert var skikkelig morsom å være sammen med. Han skulket glatt en skoledag for å få være sammen med sin nye venn. - Så ivrig du er etter å komme deg av gårde, da, sa faren da Gabriel reiste seg fra bordet. - Jeg vil gjerne være tidlig ute i dag, svarte Gabriel. Faren nikket megetsigende, som om han visste hvorfor. Han trodde sikkert at han skulle møte en venn fra skolen, en han skulle ta følge med. Og det kunne han saktens få lov til å tro, tenkte Gabriel.

Til toppen

Flere bøker av Jeanette Semb:

Utdrag

Etter en liten stund merket hun at Magda satt og betraktet henne. Blikket hennes var årvåkent, hun var lett til bens og virket sterk og sunn. Nok en gang kjente Martine seg forvirret. Hvordan kunne denne kvinnen være så syk som Tormod påsto?

– Du ser tankefull ut, påpekte Magda.

Martine bet seg i leppen. Burde hun fortelle svigermoren om hvordan Tormod hadde beskrevet henne? Han hadde absolutt villet dra til henne fortest mulig, fordi hun var så syk. Kunne hun være syk på sinnet? I så fall var det vel best å la være å si noe.

– Jeg føler meg bare litt usikker, begynte Martine.

– Usikker, hvordan da?

Martine lot fingrene gli over duken. Det var en vakker brodert duk, med bitte små korssting som dannet et nydelig mønster. Var det Magda som hadde laget den? Det krevde både flid, evner og tålmodighet for å lage noe slikt.

– Det er sikkert bare jeg som har misforstått, sa Martine og smilte. – Men jeg var så sikker på at Tormod sa du hadde dårlig helse.

– Sa han det? Magda så slettes ikke overrasket ut. Så sliter hun kanskje med helsa likevel, tenkte Martine, lettet over at Tormod hadde fortalt sannheten, tross alt.

– Det går kanskje litt opp og ned? fortsatte Martine. – Hvis det er gikt man sliter med, for eksempel, blir det jo gjerne verre på vinteren, når det er kaldt. Solen skal visst være så bra for slike plager. Varmen gjør noe med kroppen, har jeg hørt. Kulden setter helsen tilbake for de aller fleste.

– Ja, sånn er det, sa Magda og verken bekreftet eller avkreftet Martines uttalelser.

– Jeg er i hvert fall glad hvis det er slik at du føler deg i bedre form nå, konkluderte Martine med. Hun følte seg litt dum. Sitte her og diskutere med seg selv om denne kvinnens helse. Magda var fortsatt en fremmed for henne, hun måtte ikke glemme det. Til tross for at hun var hennes svigermor nå, kjente de hverandre ikke spesielt godt.

Heldigvis kom Tormod med Herman akkurat da, og det ble ikke tid til mer prat. Herman satt på Tormods skuldre og virket stolt som en hane. Martine ble varm om hjertet over synet. Dette skulle nok gå bra, sa hun til seg selv. Det var ingenting å bekymre seg over. Hun hadde sikkert misforstått denne situasjonen med moren hans, og om ikke lenge skulle de vende nesen mot Drøbak. Hun gledet seg vilt til å se Josefine og familien igjen. Og tante Tulla, som var så flittig med brevskrivingen sin. Hun savnet dem alle sårt!

Til toppen

Bøker i serien