En venn i nøden (Heftet)

Serie: Flammedans 79

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 251
Forlag: Cappelen Damm AS
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 79
ISBN/EAN: 9788202538453
Kategori: Romanserier
Omtale En venn i nøden

Oda velger å bo på Øvre Garmo mens Egil er under etterforskning, og bryllupet blir utsatt. Samtidig forårsaker Siri en ulykke og mister stillingen som kjøkkenpike. Fru Larsen tør ikke lenger å ha henne i huset, og Ole følger henne til Anna.

På Lillehammer går Helena på tå hev. Hun er plaget av varsler og begynner å fatte mistanke til Olai. Er han så tilforlatelig som han gir inntrykk av?

 

 

"Helena?"

Hun skvatt til da Olai la hånden på skulderen hennes, og da hun snudde seg og møtte blikket hans, føltes det som om hun skulle falle i uvett.

"De oppførte Dem så underlig," fortsatte han og smilte.

"Jeg føler meg ikke riktig vel," sa hun og satte seg.

Han satte seg ved siden av henne, og det kjentes som om hele krakken brant. Det var vanskelig å snakke. Olai tok pusten fra henne, og en frykt hun ikke hadde kjent maken til, snek innpå henne.

Til toppen

Utdrag

Det ene egget ble lagt varsomt oppå det andre. Da en av hønene hakket i serken hennes, smilte Anna og forsøkte å klappe høna på hodet. Den smatt unna, og det var slik det pleide å være. De var alltid så redde, hønene.

Hanen fulgte nøye med på hva hun foretok seg. Han var ganske ung. Den forrige hadde de vært nødt til å slakte fordi den var så gretten. Flere ganger hadde den forsøkt å slå sporene i henne. Johannes hadde vært livredd for den, og til slutt hadde han nektet å sanke egg.

Selv hadde hun brukt sopelimen for å holde den rasende hanen unna, men nå var eggsankingen en enkel sak. Det var riktig så trivelig å være i hønsehuset.

Da hun reiste seg, tok hun seg til hoftene. I det siste hadde hun hatt mye vondt i ryggen, i det beinet hun var blitt skutt i også. Nå gned hun beinet mens hun kikket ut av vinduet. Det var ikke lenge før hun skulle hente Oda nå.

Brått fikk hun øye på et par som kom gående inn på tunet. De bar på en stor veske. Var det noen som hadde tenkt å gi seg til?

Hun skyndte seg å kaste strø oppå det gamle før hun tok kurven og gikk ut. Paret hadde rukket å komme midt på tunet, og hun ble overrasket da det gikk opp for henne at det var Siri og fru Larsens sønn hun hadde foran seg. Hun hadde hilst på den unge mannen en gang, og han virket tiltalende på henne. Det var slik med enkelte. Man trengte ikke å kjenne dem. Det var som om de hadde noe ved seg som man var nødt til å like.

Anna gikk dem smilende i møte. Ole gjengjeldte smilet, men det lå en slags tyngde i det. Siri var gravalvorlig. Det så nesten ut som hun hadde tenkt å begynne å gråte, syntes Anna og kjente hvordan bekymringen vokste.

Anna dro kjensel på reisevesken også nå. Den var Siris.

Vennlig trykket hun Oles hånd. "Det er hyggelig å hilse på Dem. Vi har jo så vidt sett hverandre før," sa hun og forsøkte seg på nok et smil. Hun var stiv i ansiktet nå, det var så vidt hun klarte å trekke på smilebåndet.

"Det har vi," sa han vennlig og skottet bort på Siri. "Skal du eller jeg fortelle det?" spurte han mildt.

Siri møtte blikket hans. "Du kan gjøre det."

Annas fingre lå stramt om hanken på eggekurven. "Har det skjedd noe? Dere ser alvorlige ut."

"Det har skjedd et uhell," svarte Ole.

Til toppen

Bøker i serien