Farlig fristelse (Heftet)

Serie: Odelsjenta 37

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Odelsjenta
Serienummer: 37
ISBN/EAN: 9788202373078
Kategori: Romanserier
Omtale Farlig fristelse
Ragna gikk bort til kvinnen og knelte ved siden av henne. Hun klarte ikke å holde tilbake et gisp da hun så det blodige, forslåtte ansiktet.
– Hilda! hvisket hun stille. – Hvem har gjort dette mot deg? Hun lente seg frem og dyttet forsiktig i henne. – Hilda, kan du høre meg?
Det kom ikke noe svar, men Ragna så at hun levde. Det rykket svakt i øyelokkene da hun gjentok navnet hennes. Munnen hennes beveget seg, men det kom ikke en lyd fra henne.

UTDRAG FRA BOKEN:
– Mener du å fortelle oss at fru Dal har fått tæring? Torger så med smale øyne på doktor Werner.
– Det vet jeg ikke sikkert ennå, men ettersom hun har hatt sykdommen tidligere, kan jeg ikke utelukke det. Jeg vil be dere om å holde dette for dere selv inntil videre. Det er ingen grunn til å skape panikk i bygda.
Ragna så på doktoren.
– Hva med Hallgrim?
Doktor Werner smilte.
– Du kan ta det helt med ro når det gjelder ham. Jeg er ikke bekymret for ham, han har en vanlig krime, men hold et øye med ham for sikkerhets skyld. Skulle han bli verre, eller hoste opp blod, må dere kontakte meg med en gang. Jeg må spørre, for sikkerhets skyld, om noen av dere andre føler dere syke?
Doktor Werner så fra den ene til den andre. Olava og Anna ristet på hodet.
– Nei, jeg har ikke merket noe, sa Olava.
– Ikke jeg heller, sa Torger og snudde seg mot Ragna. – Hva med deg?
– Jeg er frisk, sa hun og skottet på Torger. Stemmen hadde en syrlig klang. – Hva med fru Dal, fortsatte hun, – hvor lang tid vil det ta før du vet sikkert hva som feiler henne?
– Jeg kommer tilbake i morgen, når jeg har sett til fru Dal. Inntil videre må dere holde henne unna huset her.
– Selvfølgelig, sa Torger.
Ragna pustet lettet ut da doktoren forlot dem. Torger fulgte ham ut. Olava sukket og dyttet en hårlokk, som hadde forvillet seg frem fra hodetørkleet, tilbake på plass med en irritert bevegelse.
– Hvis det viser seg at fru Dal likevel ikke har tæring, hva vil skje med hennes stilling her i huset? Olava så på Ragna og rødmet. – Jeg har ikke noe med det, men jeg ville føle det tryggere hvis hun ikke kom tilbake hit.
Ragna smilte.
– Jeg skal sørge for at hun ikke får sette sine bein i dette huset mer, sa hun rolig. – Jeg vil ikke ha henne tilbake, jeg heller. Den korte tiden hun var her, var mer enn nok. Du kan se etter Hallgrim når jeg er opptatt med annet arbeid, sa Ragna og så på Anna.
Anna satte i å gråte.
– Men det er da ingenting å gråte for, sa Ragna forundret. – Hva er det?
Anna dro frem et lommetørkle og tørket øynene.
– Det er ikke det jeg gråter for, sa hun da hun hadde fått samlet seg. – Jeg beklager at jeg lager slikt oppstyr, men jeg ble så redd. Tenk om fru Dal har smittet oss med tæring, da dør vi alle sammen.
– Hørt slikt tullprat, fnøs Olava. – Du må ikke bekymre deg over det nå. Jeg tror ikke fru Dal har tæring, men en vanlig krime. Nå går jeg og fortsetter arbeidet mitt, og det skal du gjøre også.
Anna nikket og smilte blygt til Ragna.
– Selvfølgelig skal jeg se etter Hallgrim for fruen, og jeg håper at han blir frisk igjen snart.
– Det tror jeg han blir. Du hørte hva doktoren sa, han var ikke bekymret for ham. Gå og gjør arbeidet ditt nå.
Anna snudde seg og fulgte etter Olava. Ragna stolte på det doktor Werner hadde sagt, men uroen i magen var der likevel. Hun hadde bestemt seg for å se til Hallgrim, da Torger kom inn igjen. Han hadde en dyp nyve mellom øyenbrynene.
– Jeg liker ikke dette, sa han til henne, sank ned i en stol og strøk seg trett over pannen. – Tenk på hvilken skandale det blir hvis det viser seg at hun har tæring. Alle hun kan ha smittet. Hun var jo sammen med oss i middagsselskapet her for noen dager siden. Han sukket og satte blikket i Ragna. – Er ikke du redd?
– Jeg skal innrømme at jeg er urolig, men jeg vil ikke ta bekymringene på forskudd. Når det gjelder fru Dal, vil jeg ikke ha henne i huset mer. Du forstår det?
Hun er en prøvelse for alle. Ragna gikk mot ektemannen og stilte seg foran ham. – Hvis du går imot mitt ønske, tar jeg Hallgrim med meg og reiser. Jeg bryr meg ikke om hva du kommer til å si om meg, jeg har et og annet å fortelle om deg også, ikke glem det. Selv om fru Dal har en vanlig krime, vil jeg ikke se henne igjen. Jeg mener det, Torger, gjentok hun bestemt da hun så at han åpnet munnen for å si noe, men lukket den igjen og ble sittende og se på henne.
Torger stirret på Ragna. Han hadde aldri sett henne så bestemt før, og visste at hun kom til å gjøre alvor av trusselen hvis han ikke føyde henne. Motvillig måtte han innse at hun hadde rett når det gjaldt fru Dal. Han ble nødt til å la henne få viljen sin denne gangen, det forsto han. Hans ære og rykte sto på spill. Han tvilte ikke et øyeblikk på at hun kom til å fortelle alle om hva Hilda og han hadde bedrevet mens hun var i tjeneste hos dem. Ikke bare det, men hun kom også til å fortelle alle hvordan han hadde tvunget henne inn i ekteskapet mot at han frafalt drapsanklagene mot Øystein. Hun kom til å sverte ham og ødelegge ryktet hans. Kanskje ville han miste stillingen sin også.
– Hvem skal da se etter Hallgrim når du er opptatt med andre plikter?
– Anna skal gjøre det. Hun liker ham og er snill mot ham.
Torger tenkte seg om, så strakte han hånden ut og vinket henne til seg. Ragna gikk mot ham, grep hånden hans og lot seg trekke ned på fanget hans.
– Jeg skal gjøre som du sier, denne gangen, la han til, før han dro ansiktet hennes mot seg og kysset henne.
Ragna lot det skje, hun hadde vunnet over ham, men kysset hans fylte henne med ubehag.

Til toppen

Andre utgaver

Farlig fristelse
Bokmål Ebok 2013

Flere bøker av Anne Marie Meyer:

Bøker i serien