| Forfatter: | Jeanette Semb |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Skjærgårdsliv |
| Serienummer: | 9 |
| ISBN/EAN: | 9788202424596 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Forsvunnet
Emma og Brages forsvinning er kilde til stor bekymring, og da det blir funnet et båtvrak som viser seg å være den de antas å ha brukt i flukten, frykter man det verste.
Josefine føler seg stadig urolig over Kristians følelser for Anna. Til tross for at det er henne han giftet seg med, kan hun ikke fri seg fra tanken på at han kanskje angrer. For tilbringer han ikke urimelig mye tid sammen med Anna? Samtidig viser hotellets nye lege seg å være der for henne når hun trenger det som mest …
Josefine nikket bare og forsøkte å ligge helt rolig. Hun betraktet Simen, de pene trekkene. Han var høy og mørk, velkledd, med brune øyne under en mørk lugg. Han formelig oste av styrke. Hånden hans var varm og forsiktig da han undersøkte foten hennes. Hun lå helt stille, torde nesten ikke å puste, og hun kjente at huden brant under berøringen hans.
UTDRAG FRA BOKEN:
Drøbaks nye lensmann satt i en stol i vinterhagen med beina i kors. Josefine betraktet ham. Han var så ulik sin forgjenger som det gikk an å bli. Lensmann Holum var langt høyere enn lensmann Jeger, han var gråere i den fyldigere manken, og kanskje noen år eldre. Men han hadde et langt mildere uttrykk enn den bistre Knut Jeger. Josefine følte seg trygg på at denne lensmannen var til å stole på. Slike som Ada Strand ville aldri kunne få noe tak på en mann som dette.
Josefine flyttet blikket over på svigermoren. Ada Strand var tydeligvis for urolig til å kunne sitte ned. I stedet gikk hun frem og tilbake på gulvet og fiklet med halssmykket sitt med den ene hånden. Hun kunne påstå at hun ikke brydde seg om Emma og hva som skjedde med henne, men sannheten var en annen. Det var lett å se at hun var bekymret.
– Altså …, begynte lensmannen og skottet bort på Ada. – Jeg har sendt ut en etterlysning til alle lensmannskontorene i det aktuelle området med beskjed om at Emma og hennes følge sannsynligvis har reist av gårde med båten til Rolf Halvorsen. Jeg har sendt telegram til både Nesodden, Sætre og Kristiania. Jeg har også sendt telegram til Son, Moss og nedover til Fredrikstad, dersom Emma og Brage Halvorsen skulle ha tatt den andre veien. Jeg ville kanskje tro at planen deres var å komme seg til Kristiania, der det er lettere å gjemme seg bort og lettere å skaffe seg arbeid. Det finnes dessuten en ørliten mulighet for at de vil forsøke å komme seg med Amerika-båten ut av landet …
– Ut av landet? avbrøt Gøran ham. – Hvordan skal vi da finne dem?
– Jeg anser ikke sjansen som veldig stor. Nå som de er etterlyst, ville de blitt stoppet før de kom seg om bord.
– De tror ikke at de kan snike seg om bord i en båt og bli med som blindpassasjerer? spurte Kristian.
– Neppe, det ville være vanskelig å skjule seg når de har med et lite barn, så jeg mener det er overveiende sannsynlig at de holder seg her i landet. Vi har imidlertid fått inn en melding om en havarert båt som vi selvsagt skal undersøke nærmere.
Det ble helt stille i værelset. Selv Ada sto stille nå. Kun Viktoria ga fra seg et lite klynk. Josefine så bort på Kristian, og hun så hvor redd han ble. Knokene hans hvitnet om armlenet på stolen.
– Det betyr vel ikke at hun er død? sa Viktoria med blanke øyne. – Hvis Emma hadde vært død, ville de vel ha funnet henne, ikke sant, lensmann?
Josefine føler seg stadig urolig over Kristians følelser for Anna. Til tross for at det er henne han giftet seg med, kan hun ikke fri seg fra tanken på at han kanskje angrer. For tilbringer han ikke urimelig mye tid sammen med Anna? Samtidig viser hotellets nye lege seg å være der for henne når hun trenger det som mest …
Josefine nikket bare og forsøkte å ligge helt rolig. Hun betraktet Simen, de pene trekkene. Han var høy og mørk, velkledd, med brune øyne under en mørk lugg. Han formelig oste av styrke. Hånden hans var varm og forsiktig da han undersøkte foten hennes. Hun lå helt stille, torde nesten ikke å puste, og hun kjente at huden brant under berøringen hans.
UTDRAG FRA BOKEN:
Drøbaks nye lensmann satt i en stol i vinterhagen med beina i kors. Josefine betraktet ham. Han var så ulik sin forgjenger som det gikk an å bli. Lensmann Holum var langt høyere enn lensmann Jeger, han var gråere i den fyldigere manken, og kanskje noen år eldre. Men han hadde et langt mildere uttrykk enn den bistre Knut Jeger. Josefine følte seg trygg på at denne lensmannen var til å stole på. Slike som Ada Strand ville aldri kunne få noe tak på en mann som dette.
Josefine flyttet blikket over på svigermoren. Ada Strand var tydeligvis for urolig til å kunne sitte ned. I stedet gikk hun frem og tilbake på gulvet og fiklet med halssmykket sitt med den ene hånden. Hun kunne påstå at hun ikke brydde seg om Emma og hva som skjedde med henne, men sannheten var en annen. Det var lett å se at hun var bekymret.
– Altså …, begynte lensmannen og skottet bort på Ada. – Jeg har sendt ut en etterlysning til alle lensmannskontorene i det aktuelle området med beskjed om at Emma og hennes følge sannsynligvis har reist av gårde med båten til Rolf Halvorsen. Jeg har sendt telegram til både Nesodden, Sætre og Kristiania. Jeg har også sendt telegram til Son, Moss og nedover til Fredrikstad, dersom Emma og Brage Halvorsen skulle ha tatt den andre veien. Jeg ville kanskje tro at planen deres var å komme seg til Kristiania, der det er lettere å gjemme seg bort og lettere å skaffe seg arbeid. Det finnes dessuten en ørliten mulighet for at de vil forsøke å komme seg med Amerika-båten ut av landet …
– Ut av landet? avbrøt Gøran ham. – Hvordan skal vi da finne dem?
– Jeg anser ikke sjansen som veldig stor. Nå som de er etterlyst, ville de blitt stoppet før de kom seg om bord.
– De tror ikke at de kan snike seg om bord i en båt og bli med som blindpassasjerer? spurte Kristian.
– Neppe, det ville være vanskelig å skjule seg når de har med et lite barn, så jeg mener det er overveiende sannsynlig at de holder seg her i landet. Vi har imidlertid fått inn en melding om en havarert båt som vi selvsagt skal undersøke nærmere.
Det ble helt stille i værelset. Selv Ada sto stille nå. Kun Viktoria ga fra seg et lite klynk. Josefine så bort på Kristian, og hun så hvor redd han ble. Knokene hans hvitnet om armlenet på stolen.
– Det betyr vel ikke at hun er død? sa Viktoria med blanke øyne. – Hvis Emma hadde vært død, ville de vel ha funnet henne, ikke sant, lensmann?
Andre utgaver
| Forsvunnet | |||
| Bokmål | Ebok | 2013 | |
| Forsvunnet | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2022 | |
