Fri til å ferdes (Heftet)

Serie: Flammedans 80

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Fri til å ferdes
Serie: Flammedans
Serienummer: 80
ISBN/EAN: 9788202538460
Kategori: Romanserier
Omtale Fri til å ferdes

Nora overtar ansvaret på Øvre Garmo. Det gir Anna og Atle muligheten til å dra over fjellet og besøke Helena, Aleksander og ungene. Gjensynsgleden er stor. Vebjørn og Signe viser stolte frem lekeplassen, men når Anna går for å hjelpe til på kjøkkenet, blir det som tegnet til å bli et hyggelig opphold, med ett helt forandret.

 

"Det var merkelig," sa Helena. "Vebjørn er alene. Hvor er Signe?" Hun smatt ut med sankemoren hakk i hæl.

Anna visste om Finnskogprestens trusler og mistankene Helena hadde når det gjaldt Olai.

"Signe skulle hente geitene," svarte Vebjørn uten å se til deres kant.

"Hvor kan hun ha gått?" spurte Anna.

"Jeg vet ikke," svarte Helena opprådd. "Bare ikke Olai har noe med dette å gjøre!"

Til toppen

Flere bøker av Jane Mysen:

Utdrag

En lyd utenfra fikk Siri til å bråvåkne. Fortumlet og ør i hodet satte hun seg opp i sengen før hun reiste seg og gikk bort til vinduet. En mann sjanglet nedover gaten. Han var full, forsto hun og la armene om seg selv.

Hun var trøtt, men tørst også, og nå slengte hun sjalet om skuldrene, låste opp døren og listet seg ut i gangen. Det var mørkt. Hun kunne knapt se en hånd for seg, men klarte å komme helskinnet ned trappen og inn på kjøkkenet, hvor hun fylte et glass med vann og satte seg ved bordet for å drikke.

Huset ble fort kaldt når ingen fyrte, og det sto et gufs langs gulvet, som fikk henne til å løfte føttene opp på stolen. Hun for sammen idet vegguret i stuen slo to slag. Det betydde at hun ikke hadde sovet mer enn én time, og nå reiste hun seg og gikk bort for å fylle glasset enda en gang. Akkurat idet hun senket øsen ned i vannbøtten, stivnet hun til. For der i mørket sto en mann, og han var naken!

Hun ble stående og stirre, våget knapt å puste, så redd var hun for at han skulle oppdage henne. Først fikk hun tanker om at det kunne være Gudleif eller overlegen, men så lot hun fornuften tale. Det kunne ikke være noen annen enn Ole. Det var han som sto der.

Nå gikk han bort til stuevinduet og stilte seg opp som om han ønsket å vise seg frem. Hva var det han holdt på med? Hvordan kunne han finne på å stå uten en tråd foran vinduet?

Ikke det at hun trodde at noen kunne se ham. Hun sto med øsen i hånden fremdeles, i den andre holdt hun glasset, og da hun oppdaget hvor hardt grepet var, løsnet hun det. Hun hadde reagert voldsomt da Ole kysset henne, men det smertet henne ikke å se den nakne mannskroppen. Han var vakker med klær, men uten var han enda vakrere, tok hun seg i å tenke. En inderlig varme fylte henne med ett. Hun var overrasket over både følelser og tanker. Etter Gudleif og overlegen hadde tanken på en manns nakenhet fått henne til å vemmes.

Brått snudde han seg, og hun kvalte et gisp idet han begynte å gå mot kjøkkendøren. I neste øyeblikk stanset han, og idet han nok en gang snudde seg og begynte å gå mot gangen, sank hun ned på knærne. Der ble hun sittende til hun hørte ham i trappen, og til han hadde åpnet døren til soverommet sitt og lukket den.

Øsen fløt på vannet idet hun reiste seg. Glasset hadde hun satt fra seg ved siden av bøtten. Nå gikk hun lydløst mot gangen.

Til toppen

Bøker i serien