Gull og grønne skoger (Heftet)

Serie: Årringer 28

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Årringer
Serienummer: 28
ISBN/EAN: 9788202537517
Kategori: Romanserier
Omtale Gull og grønne skoger

Endelig er det tid for den høytidelige åpningen av Bøchmann Træsliberi AS. Hele familien Bøchmann er til stede. Det samme er Arvid Olafsen. Silja blir rørt når hun ser faren stå bøyd over barnevognen.

Faren rettet seg øyeblikkelig opp og fikk det travelt med å finne frem tobakken og pipen. Han så brydd ut.
«Jeg … syntes det surret ei humle … nedi vognen, men … det var visst ingen likevel,» kremtet han.

Til toppen

Andre utgaver

Gull og grønne skoger
Bokmål Ebok 2017

Flere bøker av Yvonne Andersen:

Utdrag

«Heng i nå, karer. Vi klarer en tylft til før kafferasten,» hoiet Asbjørn bortved dampkjelen og noterte med en butt tømmerblyant på en plankebit.
Vårdagen var usedvanlig varm, og solen tok virkelig godt tak slik at de siste snøflekkene på jordene smeltet vekk. Men det var småfuglenes kvitrende konsert i tretoppene som virkelig fikk henne til å få vårfornemmelse. Det hadde vært lite snø denne vinteren, og lite regn, som nå gjorde elver og vassdrag tørrere. Det lovet ikke godt for tømmeret som skulle fraktes på vannveiene.
Silja sto i gluggen på saga etter å ha strevd seg opp rampen. Hun følte seg som en kalveferdig ku. Det kunne ikke være lenge igjen til fødselen nå. Hun hadde ventet hver dag den siste måneden, og nå var de i slutten av mars. Det var bare en måned igjen til Bøchmann Træsliberi AS skulle åpnes med brask og bram. 
«Silja, hva gjør du her? Bør ikke du bare ligge på vent nå?» Lange-Leif tørket svetten av den blanke issen. Det lød et dunk da en ny stokk fra rampa veltet ned på kanta og ble skjøvet langs trinsebordene mot det ene sagbladet som surret rundt i jevn fart. Snart lød den hvinende og skjærende lyden da det skarpe bladet skar gjennom treverk så flisen sprutet. Et annet kvinnfolk ville ha holdt seg for ørene, men Silja var godt vant med lyden.
«Er ikke Engebreth her?» ropte hun andpusten. Hun kunne ikke fatte at det skulle være så slitsomt å gå ut og inn av en hestevogn og opp til saga.
«Han har vært innom tidligere i dag, men nå er han vel ved Svartfossen. Han tok med Arvid.»
«Ja, jeg så at han ikke satt på brakka. Er ikke Henrikke her heller?»
«Nei, hun ble hentet av sin husbond. Det skulle visst komme en del møbler til det nye huset deres med toget fra Kristiania.»
Silja nikket og belaget seg på å gå. Hun følte seg som en vraltende gås på vei ned en hønestige. Før hun nådde bort til den ventende drengen, hadde tydeligvis Silkesvarten fått øye på henne, og kom løpende med bæreputa på snei. Han så bekymret ut.
«Har det ennå ikke blitt noen unge?» spurte han.
«Nei, det drar ut.» Hun skar en grimase og gned hånden bak i korsryggen. At folk orket å gå slik hvert eneste år, kunne hun ikke fatte og begripe. Nei, hun håpet dette var siste gangen. Nå hadde de snart tre med Kerstin, og det fikk greie seg.
«Men bør ikke du være i ro?»
Silja sukket. «Jeg orker ikke å sitte hjemme og ikke ha noe å gjøre. Jeg har snart lest ut alle bøkene som finnes på herregården, og stort annet er det ikke å ta seg til.»
«Hvordan går det med din svigermor?»
«Det går mye bedre. De to oppholdene på Jøssegården har virkelig gjort henne godt. Det virker som et bra sted, i motsetning til den anstalten baronen har brukt å sende henne til.» Hun så mot den tomme brakka. «Jeg får ta turen til Svartfossen, siden alle er der. Det var da rart at det dugde for far å sitte i samme vogn som Engebreth.»
Silkesvarten humret. «Det er vel på tide at din gamle far mjukner litt, og blir mildere stemt overfor sin eneste svigersønn. Syns du ikke?»
«Når det gjelder far, kan man ikke håpe på noe som helst. Men han har blitt bedre. Han glefser i det minste ikke så mye til Engebreth lenger.»
Silkesvarten flirte og rusket henne i håret. «Han innser vel at du har en mann som tar vare på deg. Det er det viktigste for en far, vet du.»

Til toppen

Bøker i serien