Bjerkes opphissede åndedrett lød som støtvise stormkast ved siden av øret hennes. Kornelia klemte så hardt om saksen at det gjorde vondt inne i hånden da hun trakk armen litt tilbake for å få mer kraft til støtet mot ryggen på overfallsmannen. Da lød en sped, skjelvende stemme borte fra døren: – Mamma ... Mamma, hva gjør du? Kornelia snudde på hodet og så rett på Geir. Blek og forkommen sto han i døren inn til stuen med yndlingsbamsen klemt inntil seg. Øynene som møtte hennes under den rufsete, lyse luggen var svarte av redsel. Et par sekunder klemte hånden enda hardere om saksen, så kjente hun fingrene åpne seg og løsne taket. Saksen falt mot gulvet med et hardt smell. Bjerke reagerte ikke. Han hadde bare én tanke i hodet. Kornelia stirret som lammet på Geir i flere sekunder, før hun klarte å samle seg nok til å åpne munnen. – Løp, Geir! skrek hun. – Løp til Ragnhild og Jentoft. Be dem komme, med en gang! Geir lot seg ikke be to ganger. Han bråsnudde og forsvant fra døråpningen. Bare sekunder etter hørte hun ytterdøren slå igjen. Utsiktene til å få hjelp, ga henne nye krefter. Mens hun satte alt inn på å få skjøvet den tunge kroppen bort fra seg, var det som om glimt fra fortiden jog forbi hennes indre blikk. Emil Breili, i snøskavlen på veien ved Breili ... Hagen, i sjøkanten ved naustet til Agnar Elvenes ... Steinar Lid hjemme i hans og Katrines stue ... Minnene vekket et så voldsomt hat mot disse mennene at det føltes som en eksplosjon innvendig. Et brøl trengte seg opp gjennom strupen idet hun – uten at hun selv visste hvor hun fikk kreftene fra – klarte å bøye det ene beinet så hun fikk kjørt kneet opp i skrittet hans. Bjerkes brøl var ikke noe svakere enn hennes. Han slapp taket i henne og krøket seg sammen mens han gispet etter luft. Kornelia var ikke sen om å komme seg på beina. Hun ble stående et kort sekund og se ned på mannen som lå på gulvet og ynket seg. Så grep hun en av spisestuestolene og løftet den over hodet. Hun ville slå ham til han ikke kunne røre seg mer. Da først ville hun kunne puste rolig og kjenne seg trygg.

Til toppen