Kaperens datter (Heftet)

Serie: Ambrosia 1

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Ambrosia
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202439941
Kategori: Romanserier
Omtale Kaperens datter
En varm vårdag i 1813 er Ambrosia Holmsdatter på vei til Eidsvoll sammen med moren og søsknene sine. Europa er herjet av krig, og i Norge er nøden stor. Ambrosias far er død, og familien må ta farvel med et liv i velstand i byen. Nå venter en ny tilværelse på gården Tråkka, der morens halvbror Hugo Trampe ønsker dem velkommen. Ambrosia blir snart virvlet inn i både dramatikk og kjærlighet, og hun skjønner at de som står henne nær, bærer på mange hemmeligheter.

Akkurat da Ambrosia fikk lirket seg løs, skar et uhyggelig skrik gjennom støv og solstrimer. Så oppdaget Hugo hva hun holdt på med og ble hvitere enn kalk. «Hva er det du finner på, jente?» ropte han og kastet seg fram. «Du må ikke finne på å gå inn der, Rosi. Han Melvin kommer til å … Aldri, for guds skyld. Kom deg ned med en eneste gang!»

UTDRAG FRA BOKEN:
Det var først da hun hadde sett seg godt om i rotet hans, at hun oppdaget et tilstøtende, mindre rom helt innerst i låven. Et forheng dekket den smale gluggen, halvveis oppe på veggen. 
Hun trakk det forsiktig til side og kikket inn og fikk en fornemmelse av bevegelse idet hun bøyde seg fram. Som om det hadde vært noen der inne, som skyndte seg ut. 
Men hun så ingen. Og døra ut til gårdsplassen var lukket på utsiden.
Gjenstandene ruvet ikke, men vaser, krukker, fat og penere pyntesaker var plassert på rekke og rad på bord og hyller. Midt imot sto fire grønnskimrende porselensstaup på rekke. Og hun var ikke i tvil.
Muggen fra vinduskarmen og disse krusene hørte sammen.
Men den gufne følelsen av menneskelig nærhet slapp ikke, selv når hun hadde stått lenge og lyttet etter om hun skulle høre at det beveget seg noen der. Eller få øye på noen inne i rommet.
Hårene reiste seg på armene da hun skjøv enda litt mer på forhenget.
For hun kunne ikke la være å tenke spøkelse. Men hun turte ikke å spørre Hugo om noen hadde hengt seg eller omkommet på annet vis her på låven. For slikt snakket en ikke gjerne om, det visste hun godt. Men adskillige historier gikk om gjenferd etter ulykkelige mennesker som plaget etterkommerne i generasjoner etterpå. Og her i dette avlukket var det en uhyggelig, kald stemning. Til tross for at sola skinte utenfor, var det dunkelt der inne hvor veggene var solid laftet.
Hun likte ikke å tro at gjenferd og spøkelser eksisterte. Like fullt sto hun der og fornemmet noe som gjorde henne redd, men ikke var verken synlig eller forklarlig.
Dessuten luktet det tobakksrøyk.
Et skap med glassdører i var plassert i hjørnet, og idet hun skjøv forhenget helt bort, raslet det i et eller annet ved den mørkeste veggen. 
Skrekken fikk henne til å slippe forhenget, og i det samme stakk en smal solstråle fram mellom to bord i låveveggen bak henne og traff skapet. Da hun flyttet seg litt, slik at skygge og sol vekslet, slo plutselig en kaskade av blodrøde, gnistrende stjerner ut i rommet og brant et kort øyeblikk. Så gled lysstrimen bakom det neste panelbordet. 
”Der er jo vasen min,” utbrøt hun forundret. For det var slik den pleide å funkle i sollyset på værelset hennes i Tollbodgaten. Hun følte at hun kjente igjen hvert eneste vesle glimt og tvilte ikke et sekund.
Det måtte være den røde, vakre krystallvasen hennes som sto i skapet. 
Hjertet hamret av spenning og glede mens hun strakte seg, men forgjeves, for å se den ordentlig. For nå lå rommet på nytt i dimt grålys. 
Hun slapp forhenget og så seg om etter noe å klatre på. 
En tom kasse bakom en stabel med skiferheller fikk duge, avgjorde hun og slepte den inntil halvveggen og løftet opp skjørtet med den ene hånden og skjøv forhenget bort med den andre.
Hjertet sank og halsen snørte seg aldeles sammen da hun fikk øye på noe som hun ikke hadde lagt merke til første gang hun så dit inn.
For det leet seg virkelig, aller innerst i kroken. Det var ikke innbilning, og det var høyt som et menneske. I en smal glipe mellom noen planker og en gammel, avhektet speildør, gled et eller annet lydløst inn i skyggene. 
Det var høyt opp, og frykten prikket i kroppen, men tanken på vasen fikk alt annet til å gli bort mens hun heiste seg opp på skilleveggen og fikk slengt den ene foten over. 
”Finner du noe du trenger, Rosi?” ropte Hugo.
”Ja. Den røde vasen …” Der hengte skjørtet seg fast på en spiker, og hun rev seg opp på leggene på de flisete bordene, men hun enset det knapt. 
Alt hun klarte å tenke var; vasen min! Minnet etter far er ikke tapt, den er her! 
Men da så hun det; Døra i glasskapet sto åpen.
Vasen var ikke der lenger. 
”Nei!” Men akkurat da hun fikk lirket løs skjørtet, skar et klagende, uhyggelig skrik gjennom støv og solstrimer. Like inn i hjerterøttene. 
”Hva, i alle dager var det?” ropte Hugo forferdet langt der bak og kom snublende. ”Bare det ikke har skjedd noe med unga!”
Det remjet på nytt. Et tynt, forferdelig skrik, som i ytterste pine.
Så oppdaget han hva hun holdt på med og ble hvitere enn kalk. 
”Hva er det du finner på, jente?” ropte han og kastet seg fram og grep om begge anklene hennes mens han snakket i ett kjør. Som om han ba en bønn. ”Du må ikke finne på å gå inn der, Rosi. Han Melvin kommer til å … Aldri, for guds skyld. Kom deg ned, med en eneste gang!” 
”Nei,” skrek hun desperat og kjempet med ham. ”Vasen min sto i skapet. Den røde fra far.” 
Men nå ble Hugo aldeles gal. Han rev henne ned og rykket det skitne forhenget på plass, mens skrikingen steg og sank utenfor den halvåpne døra. 
Nå hørtes det ut som et lidende, pint barn. 
”Småungene var nede ved elva,” hikstet hun mens redselen vokste til verk i brystet. Og plutselig, som i et syn, så hun de to redskapene som hadde dannet et kors midt på stien den dagen hun kom til Tråkka. Tegnet, som de gamle mente spådde død i hjemmet.
Skrubbsårene sved, og småbrødrenes nydelige ansikter svømte foran øynene hennes mens hun haltet mot døra. 
Og morbroren klynket:”Å, Herre min Gud, hva er det for ulykke du sender over meg denne gang?”

Til toppen

Andre utgaver

Kaperens datter
Bokmål Ebok 2014
Kaperens datter
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Bøker i serien