Kapteinens hevn (Heftet)

Serie: Misteltein 24

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Misteltein
Serienummer: 24
ISBN/EAN: 9788202504663
Kategori: Romanserier
Omtale Kapteinens hevn

Selma har tatt på seg det prestisjefulle ansvaret for å sette i stand parken, og hele byen er samlet for å gjøre en innsats. Men idet arbeidet skal begynne, trer en kjent skikkelse frem.

Kapteinen kremtet og hevet stemmen: – De som vil at jeg skal lede arbeidet her i parken, stiller seg bak meg. Og dersom noen er så enfoldige å tro at dette kvinnemennesket kan gjøre arbeidet bedre enn meg, kan dere stille dere bak henne. Det kommer til å bli god plass der, la han til med en kald latter. Så slo han ut med armene. – Så, alle sammen. Det er på tide å velge!

Til toppen

Andre utgaver

Kapteinens hevn
Bokmål Ebok 2016
Kapteinens hevn
Bokmål Nedlastbar lydbok 2018

Flere bøker av Elisabeth Hammer:

Utdrag

Hun skyndte seg inn porten og videre mot inngangsdøren. Gjennom kjøkkenvinduet så hun toppen av Annas mørke hode. Datteren satt ved kjøkkenbordet og spiste. Da Selma åpnet døren og gikk inn, hørte hun Hanne som sang for Anna. De hadde det fint sammen, de to.  Selma satte fra seg skoene og gikk raskt inn på kjøkkenet. Anna lyste opp da hun fikk se moren sin, og Selma ga henne et kyss på kinnet og sank ned på en kjøkkenstol.
 – God ettermiddag, dere to, sa hun så lett hun kunne. – Jeg er lei for at jeg ble sen, sa hun til Hanne. – Du vil vel gjerne hjem nå?
 – Det gjør ingenting, fru Tønnessen. Anna og jeg har kost oss sammen i dag, og det er ingen hast for min del.
 – Jeg trodde at Joakim skulle vært her for lenge siden og avløst deg, sa hun. – Eller har du kanskje snakket med ham?
 – Nei, dessverre, fru Tønnessen. Jeg har ikke sett ham.
 Skuffelsen brant i brystet på Selma. – Det har nok bare tatt lenger tid enn forventet. Du vet hvordan det er, la hun til. – Hvis han skal gjennom flere undersøkelser, kan det oppstå forsinkelser, og så går tiden. Han kommer nok snart. Hun smilte, men det føltes stivt og uekte. – Men si meg, sa hun og forsøkte å skyve tankene over på noe annet. – Har du fått i deg noe mat?
 Anna arbeidet konsentrert med å fange mat på skjeen og føre til munnen, men Hanne hadde ingen tallerken foran seg på bordet.
 – Mor har mat til meg hjemme, svarte hun. – Jeg kan varme den senere. 
 – Da foreslår jeg at du går hjem og får i deg litt middagsmat, sa Selma og var skamfull fordi de hadde holdt på Hanne så lenge. – Jeg er lei for at jeg ikke fikk varslet deg om at vi var sene, og jeg skal sørge for at du får ekstra kompensasjon.
 – Det gjør ingenting, fru Tønnessen, svarte Hanne.
 – Takk for at du er så forståelsesfull, sa Selma. – Jeg er glad for at du passer Anna, fortsatte hun. – Det er en glede for oss alle tre. Du er dyktig, snill og omtenksom. Akkurat en slik person Anna trenger å ha rundt seg. Men jeg ønsker ikke å utnytte at du er omtenksom, så jeg skal sørge for at du kommer deg hjem i rett tid heretter.
 Hanne ble rød i kinnene av rosen. Og hun fortjente det virkelig. For Selma var det å vite at Anna var i trygge hender mens hun selv var på arbeid, var det viktigste av alt. Hadde det ikke vært for Hanne, kunne hun aldri ha arbeidet og studert slik hun ønsket.
 Etter at Hanne hadde gått, hjalp Selma Anna med å få i seg resten av maten. Hun smurte også en brødskive til seg selv. Så lenge hun ikke ante når Joakim kom, ville hun ikke begynne å lage mat. Dessuten var hun ikke sulten. Akkurat nå var det bare Joakim hun tenkte på. Hvorfor kom han ikke?
 Hun stirret tomt ut av vinduet. Hadde han ikke bestått prøven? Men uansett burde han ha vært her nå. For han ville vel kommet hjem til henne om han hadde fått dårlige nyheter?  Før hun rakk å grunne mer over det, kom en mørk bil kjørende inn i gaten og skled sakte opp langs gjerdet. Så ble motoren slått av. Hun reiste seg fra stolen og kikket ut av vinduet. Det var Joakim. Selma pustet raskere og ble klam i håndflatene. Men hvorfor kom han ikke ut av bilen?
 – Far? Anna så spørrende på Selma og pekte mot vinduet. Datteren hadde lært seg å kjenne igjen lyden av automobilen for lenge siden.
 – Ja, svarte Selma. – Det er far som har kommet hjem.
 – Anna se far, sa Anna og hoppet ned av stolen. Så løp hun på de korte bena fra kjøkkenet og ut i gangen, og Selma fulgte etter. Anna åpnet døren og anstrengte seg for å komme ned trappen. Samtidig kom Joakim ut av bilen og åpnet porten. Han hadde et drag av utmattelse over ansiktet, og var temmelig blek.
 – Far! ropte Anna og løp inn i armene hans.

Til toppen

Bøker i serien