Likevel elsker jeg deg (Heftet)

Serie: Soloppgang 33

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 33
ISBN/EAN: 9788202512774
Kategori: Romanserier
Omtale Likevel elsker jeg deg

Reisen til Christiania har ført til avsløringer og omveltninger. For Stina og Olav blir verden aldri mer som før, og Andrine må ta en beslutning som kan få store ringvirkninger. Bør hemmeligheten røpes eller holdes skjult?

På veien hjemover hadde hun tenkt på hvordan hun skulle få fortalt Isak om Marna, men slik som han tok seg av henne, antok hun at han ville ta det pent. Han var blitt glad i ungen, han også, og hun var blitt som en datter for ham.
«Å, er det noe galt, Andrine?»
«Jeg har fått vite hvem som er faren til Marna.» Hun skalv på hendene.

«Kjenner pulsen i nakken allerede i innledningen.»
Kari Høyholm, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

Likevel elsker jeg deg
Bokmål Ebok 2016

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Josefine lyttet etter lyder i huset, men alle hadde lagt seg. Det var på tide å hjelpe Simone ut av huset. Andreas ventet nok på henne.
 Hun gikk på tå hev bortover gangen og lukket seg stille inn til Simone, som satt foran speilet og betraktet seg selv. Josefine så på ansiktsuttrykket hennes at hun hadde smerter. Det ville ta lang tid å lege de dype sårene på ryggen hennes.
 «Nå er alle gått til ro,» hvisket hun til jenta. 
Simone reiste seg sakte. Hun la hendene på bordet og stønnet. «Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette,» hvisket hun. «Jeg har så vondt.»
 Josefine stilte seg ved siden av henne. «Hvis du ikke orker, får du heller legge deg. Jeg kan gi beskjed til Andreas. Vi kan helt sikkert få til et møte en annen dag,» foreslo hun.
 Simone ristet på hodet. «Nei, det må bli nå, for det kan være min eneste mulighet til å se ham igjen. Jeg kan ikke vente lenger. I to år har jeg lengtet etter ham. I to år har jeg sørget og grått og sett ham for meg. Jeg syntes ofte jeg kjente lukten av skog, for Andreas var ofte sammen med faren i skogen, og da luktet det så godt av ham.»
 Josefines hjerte blødde. Slik var det å være forelsket. Å være så kjær at hjertet brast. Det var et guds under at Simone fortsatt var her, for ulykkelig kjærlighet var det verste som fantes. Josefine hadde selv opplevd det, og ennå kunne hun kjenne sorg i hjertet når hun tenkte på Peder, selv om hun visste at han ikke var verdt en eneste tåre. 
 «Da går vi. Jeg kan støtte deg om du vil.»
 Simone ristet på hodet. «Nei, jeg skal klare det selv. Jeg må.»
 «Ja vel. Du gjør som du vil. Men lov meg at du er stille. Du vet at dine foreldre kan våkne, og oppdager de oss, blir det bråk.»
 «Jeg er klar over det.»
 Simone listet seg forsiktig over gulvet, og sammen gikk de stille nedover gangen. Josefine holdt øye med Simone, livredd for at hun skulle falle sammen av smerter. Men jenta hadde fått et bestemt uttrykk i øynene. Hun var på vei til sin store kjærlighet. Det ga henne krefter.
 De kom seg usett ut, og Josefine passet på å gå ved siden av Simone. Hun trakk inn den friske høstluften og så på trærne som svaiet i vinden. Bladene hadde begynt å falle av og lå strødd utover mosedekket. 
 Josefine så seg tilbake og konstaterte at det var mørkt i soveromsvinduene. Alle sov og ingen hadde hørt dem i trappen. Hun pustet lettet ut. 
 De gikk forbi grinden og fortsatte til de kom til gjerdet som omkranset eiendommen til grannene. Ved skogholtet sto han og ventet. Josefine gløttet på Simone som så bare ham. Så smilte hun med strålende øyne. 
 Josefine gledet seg med henne. Hun hadde gjort det eneste rette. Alle burde få lov til å møte den de elsker. 
 «Gå til ham, Simone. Jeg venter her,» sa hun, og Simone gikk fra henne. Josefine sank ned på en stein og snudde seg litt bort. Hun ønsket ikke å iaktta deres første møte på to år selv om hun var nysgjerrig. Dette var mellom Andreas og Simone.

Til toppen

Bøker i serien