Lykkens lotteri (Heftet)

Serie: Bare Maja 11

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Bare Maja
Serienummer: 11
ISBN/EAN: 9788202538767
Kategori: Romanserier
Omtale Lykkens lotteri

Maja har en skremmende opplevelse på loftet, men så snart hun og Kitty sitter på toget til Kristiania, er alt glemt. Før de reiser hjem igjen, besøker de Viljars grav. Der treffer de et ungt ektepar, og Maja blir rystet av det de forteller. Samtidig, mens stormen raser, utspiller det seg et drama på liv og død på Bjørnstad …

Snøen ble dypere, men håpet ga Nelly nye krefter. Hun så for seg den kjære hunden sin, og ropte andpustent: «Hvor er’u hen, Laika? Tenk så redd’n Torjus blir hvis’n kommer hjem mens vi roter rundt uti her!» Hun skrittet over noen halvt nedsnødde røtter. I det samme kjente hun et sting nederst i magen.

Til toppen

Andre utgaver

Lykkens lotteri
Bokmål Ebok 2017

Flere bøker av Liv Almendingen:

Utdrag

Doktor Koch satte legevesken på det lave bordet ved døren, åpnet den og kikket bort på Victoria Nagels ansikt. Vannet hadde gått like før han kom, men den fødende lå som død, bortsett fra når verkene satte inn. Ikke at de virket særlig tess, tenkte han bekymret. Det skulle langt mer styrke til for å sette barn til verden.

Hvis nå bare jordmoren kunne kvikke seg! Han hadde stor respekt for tvillingfødsler, og disse kom altfor tidlig. Den fødende hadde attpåtil hatt kramper, ifølge hennes svigermor.

Eklampsi. Bare ordet fikk ham til å grøsse. Han hadde lenge mistenkt svangerskapsforgiftning, og hadde innstendig bedt fru Victoria holde seg i ro. Men at det skulle gå så langt! Nå var tilstanden brått blitt livstruende, såpass skjønte han. En rask forløsning var det eneste som kunne forhindre en katastrofe. Sykehus var ikke å tenke på. Til det var fødselen kommet for langt.

«Er det noe jeg kan hjelpe med, doktor Koch?»

Han rykket til – hadde helt glemt at fru Nagel også var i rommet. «Sa ikke jordmor Sigrid at hun skulle være rask?» spurte han, og hørte selv den raspende bekymringen bak spørsmålet.

«Jo, jeg fatter ikke hvorfor hun ikke kommer! Jeg går ned og ringer henne igjen. De kan ikke stå alene med dette, doktor.»

«Hva med herr Nagel? Har han fått beskjed om at hans hustru er i ferd med å nedkomme?»

Fru Nagel tvinnet fingrene urolig i hverandre. «Carl-Fredrik er ikke hjemme.»

«Da ville jeg ha sendt bud etter ham, frue. De skjønner vel hvor alvorlig dette er?» la han forsiktig til. «De små skulle ikke ha kommet på lenge.»

Han så hvor tungt hun svelget. «Sannheten er at jeg ikke har sett min sønn på flere dager, herr Koch.»

Han trakk sammen brynene. Det var ingen hemmelighet at herr Nagel junior drakk, men at han holdt seg borte nå når hans hustru var så skral, var utilgivelig.

«Nå ja, send ham rett inn hvis han dukker opp. Jordmoren er den viktigste for øyeblikket.»

Fru Nagel skyndte seg ut. Hun var antagelig lettet over å slippe fra et øyeblikk, tenkte doktor Koch. Det passet i grunnen bra, så fikk han undersøkt fru Victoria uten å måtte sette svigermoren hennes i forlegenhet.

«Nå skal jeg bare kjenne litt på Dem,» sa han rolig. «Kommer det en verk nå?»

Den lave, murrende lyden fra Victorias bryst var svar nok.

Han ventet til sammentrekningen ga seg. Så brettet han teppene varsomt til side og blottla underlivet hennes. Først kjente han på den store magen. Skinnet var stramt og blankt, med et sykelig gulskjær. Leveren, tenkte han. Han hadde sett det før.

«Kan De løfte knærne litt?»

Hun gjorde matt som han sa.

«Dette skal gå så bra, frue,» godsnakket han, mens han forberedte seg på å undersøke henne nedentil. «De har heldigvis født før. Det vil gjøre alt sammen langt enklere.»

Han var ikke forberedt på reaksjonen hennes. Fra å ligge matt og fjern, hev hun på overkroppen. «Nei!» støtte hun frem, med øynene oppsperret i vill redsel. «Nei, jeg har aldri født! Gode Gud, betyr det at jeg kommer til å dø? Jeg vil ikke dø, doktor!»

«Men kjære Dem, fru Victoria, snakk nå ikke slik!» Herr Koch stirret forferdet på henne. I tankene bladde han opp i sin gamle, velbrukte lærebok. Kramper. Hallucinationer. Opfarenhed.Sykdommen var langt fremskreden, derom fantes ingen tvil.

«Prøv å roe Dem, er De snill, ellers får jeg ikke sett ordentlig på Dem.» Han gjorde røsten så myndig han kunne. Det hastet med å få ut barna nå, skulle morens liv stå til å redde.

Fru Victoria sank tilbake i putene. Etter det kom det ikke et kny fra henne, selv om undersøkelsen tok lengre tid enn den pleide.

Han ristet forbløffet på hodet. Dette kunne da umulig stemme? Bare førstegangsfødende så slik ut. Han åpnet munnen for å spørre henne om den forrige fødselen. Hun hadde reist bort for å skjule at barnet var unnfanget før bryllupet. Slikt var slett ikke uvanlig i de finere kretser.

Han lukket munnen igjen. Noe keisersnitt hadde ikke fru Victoria gjennomgått, så hva skulle det tjene til å bry henne med denne gåten? Hun hadde satt en sønn til verden – Haakon. At naturen valgte å spille ham et puss, måtte han godta, enten han likte det eller ei.

Til toppen

Bøker i serien