– Så den månedlige blødningen din har uteblitt? Er det det du sier? spurte Anna. Angsten krafset som en klo i brystet. Kunne det virkelig være mulig at … Charlotte satt og så ned. Hun fiklet med sømmen på blusen. – Ja, kom det knapt hørbart. – Hvor lenge da, Charlotte? Hvor lenge er det siden du skulle hatt den siste blødningen? Anna forsøkte å være mild i stemmen, men det holdt hardt, for inni henne var alt i voldsomt opprør. Det gikk en lang stund før kjøpmannsdatteren svarte. – Snart en måned kanskje. Hun regnet febrilsk etter i hodet. Det var den første dagen i august. En og en halv måned var gått siden hun fulgte Heine og Charlotte til setra. Om det verste har skjedd, er det mitt ansvar, tenkte hun fortvilet. Det er jeg som har latt de to bo her. Og det til tross for at foreldrene hennes aldri ville tillatt det, ja, de ville ikke engang ha gitt henne lov til å snakke med ham. Men jeg har ikke … ikke engang i min villeste fantasi, tenkt at Heine, lillebroren min, i det hele tatt kunne … Han er jo … – Hvor lang tid pleier det å gå mellom blødningene dine? Hun ville ikke vikle seg videre inn i tankene om broren, ikke på den måten. – Litt under fire uker. Den har vært regelmessig, jeg skulle hatt den på nytt for et par dager siden, men nå … Hva tror du det kan skyldes, Anna? Hun kjente seg oppgitt og maktesløs der hun satt. De hadde aldri snakket om hvordan barn ble til, hun og Charlotte. Selvfølgelig hadde de ikke det. Men kunne det være at hun virkelig ikke visste? At verken moren, eller andre der hjemme, hadde sett noen hensikt i å opplyse henne om livets mysterier? Hadde de tenkt at det ikke var bryderiet verdt, at ingen mann ville … Men Charlotte hadde hatt et slags forhold med Magnus, offisielt i hvert fall, så det kunne ikke være det heller. Nei, hun ante virkelig ikke hva unge piker av fin familie lærte om slikt i våre dager. Selv var hun for lengst blitt innviet i hvordan barn ble til, om enn ikke med klare ord. Det var knapt til å unngå for en som bodde på gård. Sauen måtte ha besøk av væren før jul om det skulle bli lam til våren. Det samme med kua, mens de ennå hadde den. Moren hadde gitt noen formaninger da hun innviet henne i de hemmeligheter som var knyttet til den månedlige blødningen. Slikt man aldri snakket med menn om, knapt nok med venninner. Ingenting av kunnskapen så ut til å ha tilflytt Charlotte, med unntak av det å håndtere blødningen rent praktisk. Men kanskje hadde ikke Charlotte og Heine … Kanskje var det bare hennes egen fantasi. Hvordan skal jeg komme videre? tenkte hun lettere desperat. Hun fant ingen annen løsning enn å spørre direkte, selv om det kjentes svært ubehagelig. For dette var slikt hun egentlig ikke ville vite. – Ligger dere i samme seng, du og Heine? Jeg mener, om natta. Charlotte gløttet på henne med store, skremte øyne. – Du mener …?

Til toppen