| Forfatter: | Jeanette Semb |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Skjærgårdsliv |
| Serienummer: | 30 |
| ISBN/EAN: | 9788202539443 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Skjult motiv
Gårdsguttens dødsfall forblir uoppklart. Lukas har en stadig mer gnagende følelse av at han kan ha hatt en finger med i spillet, og i sin fortvilelse søker han tilflukt hos Marie i Son.
Martine grubler mye på fremtiden sammen med Tormod. Endelig er hun hjemme i Drøbak, men det virker ikke som han deler hennes entusiasme.
Følelsen som fylte Martine da de svingte inn på veien til Drøbak, var ubeskrivelig. Da karjolen kjørte forbi lensmannsgården og videre nedover bakken, forbi Bråtanbakken og etter hvert inn i Torggata, kjente Martine seg helt yr av forventning og glede. Der var bankbygget, forretningen til urmaker Moe, bakeren. Huset til Tulla kunne hun også så vidt skimte. Og der var torget med vannfontenen, der folk nå som før stimlet sammen for å høre siste nytt i byen. De ville komme til å få mer å prate om nå, tenkte hun, men akkurat det brydde hun seg ikke om. Hun var bare glad for å være tilbake i Drøbak igjen. Hjemme i Drøbak igjen. Det var dette som var hjemmet deres.
Andre utgaver
| Skjult motiv | |||
| Bokmål | Ebok | 2017 | |
| Skjult motiv | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2022 | |
Flere bøker av Jeanette Semb:
Utdrag
– Er det ikke vakkert her? spurte Martine og så bort på Tormod.
– Jeg ser ikke sjøen herfra, sa Tormod og strakte hals.
– Nei, du ser den ikke fra torget, men du kan velge å gå gjennom Fiskekroken, så kommer du til sjøen med det samme. Det er bare snakk om rundt 100 meter.
Tormod nikket. Det var tydelig at entusiasmen hennes ikke hadde smittet over på ham. Det gjorde henne trist, men hun bestemte seg fort for at han ikke skulle få ødelegge gleden ved å komme hjem for henne.
Da de stanset foran Kremmerbua, veltet minnene over henne. Det var mange gode minner, men også dårlige. Om Jørgen, som hadde vist seg ikke å være den mannen hun trodde han var, men også om skyldfølelsen hun hadde hatt over at han døde i den brannen fordi han kom tilbake for å redde henne. Hun hadde nok hatt godt av å komme seg bort fra Drøbak en stund, men derfor føltes også gjensynet nå så ubeskrivelig godt.
Forretningsgården så minst like flott ut som da hun så den for første gang. Hun måtte berømme byggmesteren og Mattias, som hadde vært stått slik på for å få alt ferdig. Hun hadde hele tiden følt seg trygg på at arbeidet var i de beste hender.
– Se, der skal vi bo, sa hun til Herman og pekte på Kremmerbua. Hun var spent på om han kjente seg igjen. De hadde vært borte i nesten et år, og han hadde ikke vært store karen da de reiste. Likevel husket han.
– Se! sa han og smilte over hele ansiktet. Han pekte på Kremmergården.
– Ja, se der! Der er leiligheten vår, sa Marine og strøk ham over kinnet.
Hun skottet bort på Tormod, som hadde vært nokså taus under hele turen. Nå så han på forretningsgården med et nytt lys i øynene. Kanskje dette var noe annet enn han hadde forestilt seg. Nå fikk han se med selvsyn, det hun hadde pratet om. Hun gledet seg til å vise ham huset, og hun gledet seg til å vise ham Badeparken og alt det andre byen hadde å by på. Hun var fast bestemt på at hun skulle gjøre alt hun kunne for at dette ekteskapet skulle bli bra. Og nå som hun var på hjemmebane, var hun sikker på at det kom til å føles lettere. Her hadde hun Josefine og Tulla, og Tormod ville forhåpentligvis bli glad i dem begge, og knytte bånd også til Simen og Mattias.
– Han var en velholden mann, han du var gift med, sa Tormod. Det var mer en konstatering enn et spørsmål.