Skyld (Heftet)

Serie: Jordbærdamene 17

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Jordbærdamene
Serienummer: 17
ISBN/EAN: 9788202538422
Kategori: Romanserier
Omtale Skyld

Louises elev Ingrid drømmer om å bli sykepleierske, men en dag forsvinner hun fra Aker sykehus uten å ta farvel. Louise kan ikke forstå hva som har skjedd.

Etter undervisningen neste dag, ba hun Turid Reinersen være igjen da timen var slutt. Louise kunne se at Turid fikk et skremt uttrykk i ansiktet, og medelevene kastet nysgjerrige blikk på henne idet de skyndte seg ut av klasseværelset. Turid ble sittende urørlig ved pulten. Hun stirret ned i bordplaten med stramme skuldre. Louise skjøv en stol bort til pulten hennes og satte seg.
«Turid,» sa hun rolig. «Jeg har forstått det slik at du og Ingrid var venninner?»
Turid løftet blikket og stirret forpint på henne.
«Det var ikke min skyld.»

Til toppen

Andre utgaver

Skyld
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Skyld
Bokmål Ebok 2017
Skyld
Bokmål Nedlastbar lydbok 2019

Flere bøker av Synnøve Eriksen:

Utdrag

Dagny fikk aldri fortalt om revyen, for Kirsti smalt en bok i bordet. Midt mellom kaffekannen og fløtemuggen og det nesten tomme fatet med vafler, ble den liggende. Forsiden viste en kvinne som var i full gang med husvasken. Hun var kledd i hverdagskjole med et tørkle surret rundt håret, og hun sto der med bøtte og langkost og et iherdig og innbitt uttrykk i ansiktet. Bak henne kunne man se konturene av en mann. Eller egentlig baksiden av en mann, for han sto med ryggen til. Han var iført frakk og holdt kontorvesken i hånden. Man kunne fornemme at han var på vei ut av bildet, eller ut av hjemmet, alt etter som hvordan man tolket denne illustrasjonen. 
«Å, har du også lest Med støv på hjernen av Eva Ramm?» spurte Dagny. «Det er en riktig morsom bok.»
«Nei, jeg har ikke lest den,» smalt det fra Kirsti. «Og jeg har heller ikke tenkt å bruke tiden min på en slik respektløs harselering av husmødrenes viktige og ansvarsfulle gjøremål.»
«Synes du ikke du overdriver litt nå?»
«Aldeles ikke. Dette er ikke annet enn en ondsinnet lapskaus fra første til siste side.»
«Sa du ikke nylig at du ikke hadde lest den?» spurte Henny.
Kirsti snøftet.
«Jeg uttaler meg på særdeles generelt grunnlag.»
«Du verden!» 
Henny kjente latteren boble inni seg. Kirsti ble alltid en komisk figur når hun kom til dette stadiet av selvfornektelser. Det ble spennende å se hvor lenge det varte før masken falt. Henny var inne på tanken om hun skulle holde en nedtelling for seg selv, men da ville hun gå glipp av alt som ble sagt, og dette var en meningsutveksling som hun gjerne ville ta del i. 
«Jeg så Med støv på hjernen bli omtalt i en avis,» sa Dina. «Anmelderen var fra seg av begeistring og mente at romanen var en fulltreffer av de helt store. Hun hadde ikke lest noe så befriende på lange tider. Boken tar visstnok for seg vår tids hygienehysteri, og når sant skal sies er vel det i ferd med å utvikle seg til den reneste galskap her i landet.»
«Snakk for deg selv!»
Dina blåste en munter røyksky.
«Det er jo nettopp det jeg gjør,» sa hun søtt. «Ingen beskylder meg for å drive rengjøringen for vidt og gå amok med vaskebøtten.»
Henny stirret nysgjerrig på boken. Hun formelig klødde i fingrene etter å bla i den, men Kirsti var så sint at hun våget ikke å strekke seg over bordet.
«Det er en gemen og narraktig bok,» sa Kirsti. 
«Hvorfor har du kjøpt den da?» spurte Birgit.
«Det var min mann som brakte den i hus,» opplyste Kirsti og vred iltert på leppene. «Jeg var i manko for lesestoff og ba ham om å kjøpe en detektivroman. Jeg vil ellers kalle ham oppegående, men i dag gjorde han en ordentlig brøler. Antagelig ble han villedet. Selv har jeg det så travelt med hjem og barn og assistentstillingen min i parken, at jeg sjelden eller aldri kommer meg av gårde til byen. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg unnet meg en bytur.»
Kirsti la inn en lengre digresjon om hvor sjelden hun kom seg noe sted, mens han som arbeidet i byen kunne ta en avstikker både til butikker og kafeer. Hun var i ferd med å snakke seg vekk, før hun skjøv frem haken og kom tilbake til den aktuelle boken, dog ikke uten å gjenta seg selv. «Nåvel, slik er det. Jeg ba så pent om at han måtte kjøpe en detektivroman til meg, men isteden kom han altså hjem med dette makkverket.»
«Da fikk han nok passet sitt påskrevet,» sa Louise lattermild.
Stakkars herr Lange, tenkte Henny. Han hadde nok hatt en stri ettermiddag.
«Han gjør nok aldri en slik fatal feil igjen,» svarte Kirsti og spilte med nesevingene. «Men til hans forsvar må jeg legge til at det var ekspeditrisen i bokhandelen som dyttet på ham denne boken. Jeg kan tenke meg at hun ellers ikke ville få solgt den.»
«I så fall er det du som tar feil,» sa Dina. «Jeg er ganske sikker på at Eva Ramm kan smile hele veien til banken. Bøkene hennes går unna som varme hveteboller.»
Kirsti avslørte at hun nok hadde lest litt i boken likevel.

Til toppen

Bøker i serien