Tilståelsen (Heftet)

Serie: Skjærgårdsliv 7

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skjærgårdsliv
Serienummer: 7
ISBN/EAN: 9788202414283
Kategori: Romanserier
Omtale Tilståelsen
Constance Mørk er på sykehus, og da ektemannen Peder blir funnet drept, står sønnene Johan og Torgeir på bar bakke. Tulla strekker ut en hånd til guttene og tilbyr både husrom og hjerterom i den vanskelige tiden.
                Verden raste sammen for Ada da Georg vraket henne til fordel for Anna. Sorg, savn og sinne veksler mellom å ta oppmerksomheten i henne, men Ada har de rette forbindelsene, og hun vet hvilke strenger hun skal spille på …
 
Ada satt i vinterhagen og nippet til rødvinen. Ute var det stummende mørkt, men her inne i værelset lyste det fortsatt fra glørne i peisen. Hun hadde en følelse av at alt ville ordne seg nå, for hun hadde tatt nødvendige grep. Lensmannen ville oppfylle avtalen deres. Hun måtte bare være tålmodig og la alt skje i naturlig rekkefølge.

UTDRAG FRA BOKEN:
Mange timer senere lå Anna og vred på seg i sengen. Faren hadde ennå ikke kommet hjem, og Anna fikk ikke ro på seg. Det var umulig å sove. Hun forsøkte å tenke på noe hyggelig, som at Johan og Torgeir nå var i trygg forvaring hjemme hos Tulla. Det var en lettelse at de ble tatt hånd om. Hun sendte Tulla Eriksen en takknemlig tanke. Nabodamen hadde et stort hjerte. Det skulle ha fantes flere som henne.
            Da Anna hadde ligget og vridd seg en stund, dro hun av seg dynen og satte de bare bena på gulvet, skottet bort på Elise, som lå og sov så rolig ved siden av henne i sengen. Anna kunne ikke dy seg for å stryke datteren over håret, selv om hun kunne risikere å vekke henne. De lyse fjonene var myke å ta på. Kinnet hennes var som fløyel. Anna smilte og pakket dynen bedre om datteren. Hun sparket den av seg hver eneste natt.
            Anna grep sjalet som hang over sengestolpen og dro det rundt seg. Deretter gikk hun ut av rommet og bort til Brages soverom. Hun banket på, og ble overrasket over at han svarte med en gang.
            Brage sto fullt påkledd og kikket ut av vinduet. Han snudde seg først da hun var inne i rommet.
            – Hvorfor har du ikke lagt deg? spurte Anna. – Du skal vel ikke ut i kveld også? Hun håpet ikke det. Hun likte ikke at han stadig var ute og ranglet.
            – Nei, jeg skal legge meg snart. Jeg står og tenker bare.
            – På Emma? spurte Anna.
            – Ja, på Emma og barnet. Jeg har sett dem begge nå.
            – Du har vel ikke vært der? Anna slo hånden forferdet for munnen.
            – Jo, Brage smilte svakt. – Jeg dristet meg til å gå til strandhotellet. Men ta det rolig, det var ingen som oppdaget meg. Jeg sto utenfor vinduet og tittet inn.
            – Ikke gå dit flere ganger, vær så snill! Det blir bare bråk om de ser deg. Ada Strand vil lage en huskestue uten like.
            – Jeg må få hilst på dem snart, sa Brage bestemt. Men så la han til i en langt mildere tone: – Jeg antar du ikke har kommet hit for å diskutere Emma og meg? Hvorfor sover du ikke selv?
            Anna satte seg tungt ned på sengekanten og begynte å fortelle. Det bare rant ut av henne, alt sammen. Hva som hadde skjedd mellom lensmannen og henne, om hvordan han hadde behandlet henne, og det som skjedde da Elise var forsvunnet og hun kom til lensmannsgården for å spørre etter datteren. At lensmannen hadde sperret henne inne og vært i ferd med å forgripe seg på henne da kona hans kom.
            Brages ansikt mørknet mens hun fortalte, sinnet ulmet i øynene hans. Hånden som gredde bort luggen, skalv. Likevel var Anna lettet, det var som om hun endelig hadde fått hull på verkebyllen hun hadde gått og båret på så lenge.
            – Den forbannede slasken! Han skal ikke slippe unna med dette! Brages øyne lynte av sinne. Han var mørkerød av raseri og hadde vanskelig for å dempe stemmen sin. Hun gjorde tegn til at han skulle være stille, for hun ville nødig at Jenny og Elise skulle våkne og bli redde.
            – Lensmannen slipper ikke unna med det, Brage. Far har jo hyret advokat, vet du. De har sendt ham en stevning, så han blir nok ikke værende i embetet sitt så veldig mye lenger nå.
            – Høh, det tror du ikke på selv engang, Anna. Det nytter ikke å være naiv når det gjelder ham. Han er sleip som en ål og vet å sko seg.
            Anna tidde. Hun fryktet at broren hadde rett.
            – Hvor lenge er det siden far gikk? Brage sendte henne et urolig blikk.
            – Han gikk for noen timer siden, han burde vært hjemme nå.
            – Jeg får gå og se etter ham, sa Brage og gikk mot døren.
            – Ikke gjør noe dumt, Brage. Anna grep tak i armen hans.
            – Hva har jeg egentlig å tape? spurte Brage mørkt.
            – Det er bare ikke verdt det. Du må ikke kaste bort livet ditt på den mannen.
            Brage sukket tungt og la hånden sin over hennes, ga den et lett trykk. – Ta det rolig, Anna, du trenger ikke å være redd. Å ty til vold er ikke min stil, selv om det er aldri så fristende. Jeg må likevel gå og se etter far, det forstår du vel?
            – Ja, gå du, men ikke gjør noe overilt. Og kom snart tilbake, ba Anna engstelig. Hun kunne ikke for det, men hun kjente seg urolig. Noe hadde skjedd med faren, hun følte det med hele seg.

Til toppen

Andre utgaver

Tilståelsen
Bokmål Ebok 2013
Tilståelsen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Havssvalget
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Glock
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Tilståelsen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2021

Flere bøker av Jeanette Semb:

Bøker i serien