Tyskertøs (Heftet)

Serie: Veien hjem 11

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 253
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Veien hjem
Serienummer: 11
ISBN/EAN: 9788202537999
Kategori: Romanserier
Omtale Tyskertøs
To av passasjerene må støtte Kornelia i land. Når hun sklir og faller på de glatte kaiplankene, klarer hun ikke å reise seg igjen. Hun glir inn i et mørke, og husker ikke mer før hun våkner i en stor sal med flere madrasser lagt utover gulvet. - Hvor er alle de andre? spurte hun lavt.
- De har reist videre. Den eldre kvinnen snudde på hodet og så på Kornelia med blasse, nesten livløse øyne. - Det er bare vi som er syke, som er igjen her. Det er helt fullt på sykehuset.
Kornelia prøvde å sette seg opp. Hodet verket, og hun hadde tungt for å puste.
- Hvor er Judith og Konrad, og ungene?

Til toppen

Utdrag

Alle inne på kjøkkenet reiste seg sakte da den tyske offiseren kom trampende inn tett fulgt av tre soldater med tunge maskingevær mellom hendene.
Offiseren lot blikket gli over dem. Så skrek han rasende:
– Heraus! Ut!
Judith var på vei til soverommet for vekke Vebjørn og Ivar. En av de tyske soldatene sperret veien for henne ved å holde maskingeværet foran henne som en bom mens han flirte med gule, jevne tenner.
– Du flykte, jeg skyte, sa han på dårlig norsk.
– Jeg har to barn der inne, jeg må vel få lov til å hente dem, svarte Judith med spak stemme. Hun var blek etter dagene med sykdom, og opplevelsen hun nå sto overfor gjorde henne ikke mindre blek.
Soldaten så spørrende på offiseren, som nikket kort. Så fulgte han etter henne inn på soverommet, hele tiden med munningen på maskingeværet rettet mot henne.
En av de andre soldatene kom bort til Kornelia. Han stanset foran henne og lot blikket gli over henne. Det minnet henne om blikkene til mennene som kom til henne hos mama Jolanda. Menn med bare én tanke i hodet: Å ligge med henne. Kornelia følte hvordan det gikk kaldt nedover ryggen på henne. Da han strakte frem den ene hånden og tvinnet en lokk av det lyse håret hennes mellom fingrene, rygget hun bakover. Soldaten lo lavt for seg selv.
– Schönes Mädchen ... vakker pike, sa han tilfreds. 
Han skulle til å gripe fatt i henne da det smalt en ordre fra den eldre offiseren. Soldaten slo øyeblikkelig hælene sammen og strammet seg opp. Samtidig kom Judith ut fra soverommet med de to sønnene, som begge var så søvndrukne at de sjanglet over gulvet. Begge stirret skremt da de fikk se soldatene med maskingeværene. De var heldigvis fullt påkledd alle sammen, for nå ble de jaget mot ytterdøren som en annen saueflokk.
– Sekkene våre med alle klærne. Vi må jo ha med klærne! Judith bøyde seg for å plukke opp den ene av ryggsekkene, der de hadde pakket de klærne de hadde hatt med opp i fjellet.
– Lassen das sein! La det være! bjeffet den tyske offiseren og dultet til henne med geværkolben. – Kommen Sie mit! Schnell!

Til toppen

Bøker i serien