Andrine følte seg i god form. Hun sov flere ganger om dagen og hun følte seg svanger, og det var vidunderlig. Nå kjente hun også på seg at dette barnet ville komme levende til verden. Hun skulle synge som Isak hadde sagt, og hun skulle ha langt, lyst hår og smile og le og være lykkelig. Datteren deres skulle løpe over grønne enger og se på de vakre markblomstene og humlene som fløy fra blomst til blomst. 
 Og du skal hete Marina. Min oldemor het Marina. Jeg husker at far sa det med tårer i øynene en gang for mange år siden. Han vil bli henrykt når han får høre at vi oppkaller deg etter hans bestemor. Han var så glad i henne og vil bli så stolt.
 Andrine strøk en lys hårlokk bort fra pannen til Isak og smilte ned til ham. Han sov på ryggen og snorket lavt, men hva gjorde vel det? Han var hennes. De elsket hverandre. Det kunne aldri bli noen annen enn ham. Han eide hjertet hennes.
 Jeg er så glad jeg fant deg, min elskede, og at kjærligheten var gjensidig. Jeg var blind lenge før det omsider gikk opp for meg at du var mannen i mitt liv. At det var deg jeg hadde ventet på. At det var deg jeg hadde sett i drømmene mine fra jeg var liten. 
 Hjertet bevret, og hun bøyde seg ned og kysset leppene hans. Var det virkelig mulig å elske noen så høyt? Ja, det var det. 
Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.
 Isak åpnet øynene da hun rettet seg opp. Han smilte lurt, og igjen møtte hun blikket som alltid fikk blodet til å koke. Igjen så hun det djerve smilet som sjarmerte henne i senk og gjorde at hun alltid ønsket å ha ham nær. Ligge i armene hans og føle at de var ett, tilfreds og lykkelig. 
 Det var som om en storm traff henne da han la hånden om nakken hennes og trakk henne ned til seg. Hele tiden så de på hverandre. Hele tiden kjente hun seg så uendelig lykkelig. Tusen sommerfugler fløy rundt i magen hennes. Alt føltes med ett så enkelt. Som om det ikke fantes en eneste bekymring i livet. 
 «Min Andrine,» smilte han og kysset henne. Hun lot seg føre med i stormen, og tungene deres møttes. Han holdt henne nede, ville ikke slippe, og hun la seg sakte over den store mannskroppen. Hun strøk hånden over håret hans og videre nedover nakken mens kyssene ble hetere. 
 Da hun trakk seg tilbake, møttes blikkene deres igjen, og han tok tak rundt livet hennes og lot fingrene løpe nedover ryggen. Hele tiden så de på hverandre. 
 «Du er alt for meg, Andrine. Om vi krangler eller er uenige, om jeg arbeider mye, så er du alltid i tankene mine. Døgnet rundt. Jeg føler deg nær hele tiden. Synes jeg kjenner parfymeduften din og ser de brune, bedårende øynene dine. Det er de synene og de luktene som gjør at jeg orker å stå på så hardt. Du driver meg videre uten at du vet det når jeg er sliten og lei. Jeg elsker deg.» Så kysset han henne igjen, og hun la seg på madrassen. Snart var han hos henne, og hun smilte innvendig. Alt han hadde sagt til henne … han mente det fra hjertet. Isak var ærligheten selv. Og han elsket henne.
 «Jeg elsker deg også, Isak.»

Til toppen