Den hvite svane (Heftet)

Serie: Nattmannens datter 21

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Nattmannens datter
Serienummer: 21
ISBN/EAN: 9788202452193
Kategori: Romanserier
Omtale Den hvite svane

En maidag i 1702 bryter det ut brann i Bergen. Lucie og Karen Malene befinner seg ved Nykirken, og med ett ser de en grå sky av røyk stige som en søyle mot den klare himmelen. Samtidig hører de at alle byens kirkeklokker varsler om ildebrann.

Flammene raste langs gavlen på Ole Salmakers hus. Lange, sultne og grådige gjorde de treverket glødende. Lucie så at folk sto tause og glodde. Noen løp, men de kom ikke til brannstedet, de flyktet fra det. Hvor var brannkorpset? Stormklokkene hadde ringt lenge allerede!

UTDRAG FRA BOKEN:

Det var ikke et menneske å se nedenfor huset. Det var ikke et sted folk gikk, unntatt når noen skulle til Bispebryggen eller kaste skarn ut i Lillelungeren. Men Lucie visste at det var folk på den andre siden av huset, så hun ropte.
«Hjelp! Hjelp meg!» 
Det er ikke tid. Jeg kan ikke vente til folk ser meg, eller til de klarer å ta seg inn og opp hit. Det vil ta for lang tid. Jeg må komme meg ut selv. 
Men en vegg av røyk og slukende flammer sto mellom henne og flukten. Hun snudde seg med ryggen til vinduet og så ut på loftet. Flammene lekte dansende mellom henne og trappen. Uten hindringer på sin vei tok de for seg alt av det tørre treverket i tømmervegger og bjelker, og vokste seg stadig større og mektigere. Glør og store askeflak fylte luften, som var kvelende varm. 
Tanker fløy som lynglimt gjennom Lucies hode mens svettedråpene piplet frem på grunn av den sterke varmen. 
Slik døde trollkonene. Slik er det i helvete. Dette er min straff for all synden jeg har begått. 
Det sto med ett klart for Lucie at om ikke dette var et tegn fra Gud, så var ingenting det. Hvis hun kom levende fra dette, var det et løfte fra den tilgivende Herren Gud, som hadde latt henne leve, dersom hun ikke kom imellom ektefolkene som hadde avgitt sitt løfte om livslang trofasthet. 
«Jeg lover å holde meg på den kyske sti og aldri mer se på dragonen om du bare sparer meg i denne stund, Herre,» sa hun høyt. 
Hun stakk hodet ut av vinduet en siste gang. Det var fremdeles ingen å se på nedsiden, og Lucie skjønte hun måtte forsere flammene før gulvet ga etter. 
Hun holdt en duk foran nese og munn og krøp langs gulvet mot stedet flammene regjerte. Det meste av røyken lå over henne som et svevende teppe, men hun kunne ikke krype over det luende området. 
Når hun nådde det brennende gulvet, måtte hun reise seg og løpe over det. Lucie var livredd for at klærne skulle ta fyr idet hun forserte flammene, men hun visste at hun ikke hadde noe annet valg. 
En hosteri overmannet henne. Det føltes som om innsiden av brystet ble vrengt. Slimet fylte halsen, og hun hev etter luft. De hvite prikkene hun hadde sett før, kom tilbake. De skremte vettet av henne, og hun kjempet for å holde dem unna. Men det var ikke bare svimmelheten hun kjempet mot. Øynene sved og rant. Det ble vanskeligere og vanskeligere å holde dem åpne. 
Jeg ser ingenting! Jeg kan ikke komme forbi ilden om jeg ikke kan se!

Til toppen

Andre utgaver

Den hvite svane
Bokmål Ebok 2014
Den hvite svane
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av May Lis Ruus:

Bøker i serien