Den sorte ravn (Heftet)

Serie: Nattmannens datter 22

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Nattmannens datter
Serienummer: 22
ISBN/EAN: 9788202452223
Kategori: Romanserier
Omtale Den sorte ravn

Bybrannen i Bergen har rast i flere timer, og stadig flere områder blir overtent. Havnen er full av småbåter og skip som er fullastet av folk og eiendeler. Rådstuen er brent ned til grunnen, og Lucie leter fortvilet etter dragonen i brannruinene.

Halve byen hadde trukket innover mot Vågen. Det var tett med folk nede på den lille stranden der fiskerne pleide å legge til. Alle ropte høyt og presset seg frem for å få plass til seg og sitt i strilenes båter. Ildebrannen spredte seg stadig. Som rotter som flyktet fra et synkende skip, pilte folk mot havnen.

UTDRAG FRA BOKEN:

Langsomt husket hun hvor hun var. Fru Galle hadde dratt henne med seg gjennom byen og ut i Strandgaten til huset til den tidligere commercedirektøren. 
«Tilly!» utbrøt Lucie og rev av seg teppet. «Hvordan kunne jeg sovne … Gud!» Hun fortsatte å mumle mens hun hastig knyttet strømpebåndene. Nedenfra hørte hun spredte stemmer og noen ganger løpende skritt. Det var mørkt i rommet, men en stripe sollys slapp gjennom det tunge fløyelsforhenget som hang foran vinduet.
Så snart hun hadde tråkket i skoene, løp hun over gulvet mot døren. 
Den åpnet seg ikke. 
«Småpokker,» mumlet hun. En gjenstridig dør hadde hun ikke tid til.
Lucie trykket ned håndtaket igjen, men døren var låst. Med et uforstående blikk stirret hun på hånden sin, som om det var noe galt med den. Hun trakk pusten dypt, i tilfelle hun ikke var ordentlig våken. Så røsket hun i håndtaket flere ganger, men ingenting skjedde. 
Hva var dette? Hvorfor var døren låst? Hvorfor var hun … innesperret?
En iskald følelse skyllet over henne. Med begge hender banket hun på døren og ropte.
«Er det noen der ute? Jeg er innelåst!» Lucie stanset, og lyttet. Det var ikke en lyd å høre. «Lukk opp døren! Åpne! Fru Galle!»
Lucie tok noen skritt bort fra døren. Hva var det som foregikk? En liten, indre stemme ga henne svaret. 
Ditlef vet. 
Hun svelget tungt. Mens hun nistirret på den stengte døren, gikk det opp for henne. Fru Galle ville ikke risikere at Lucie rømte. Var det derfor de hadde krevd å gå uten Tilly også? For at de ikke skulle være sammen? Ekteparet Galle visste nok at Lucie ikke ville finne på noe dumt uten Tilly. 
Brått snudde hun seg. Vinduet. 
Hun rev til side forhenget, og en støvsky fikk henne til å nyse. Lyset var skarpt, og hun måtte blunke flere ganger før hun klarte å se ut. Rommet vendte ut mot sjøsiden. Det var en liten passasje til sjøboden foran, men det var utsikt inn mot Vågen. 
Med ermet strøk hun over den støvete glassruten. Likevel måtte hun trykke ansiktet helt inntil ruten for å se noe. Hun kvapp da hun skjønte at det ikke var skitt på det ruglete glasset som hindret utsynet til Garpebryggen på den andre siden. Det var røyk! Tett, gråsort røyk veltet utover sjøen og gjorde sikten dårlig.
«Gud hjelpe oss!» utbrøt hun og la hånden for munnen. Hun trodde nesten ikke at hun så riktig. 
Ildebrannen hadde nådd Bispegården og Domkirken. Tok hun ikke feil, hadde også bygningene på Domkirkeplassen blitt overtent. Innimellom røyken kunne det skimtes et gulaktig skjær. Til og med bakenfor Korskirkeallmenning sto røyken opp, tett og voldsom. 
En lang stund ble Lucie stående som fjetret og stirre ut. På Vågen lå båtene så tett at man sikkert kunne gå tørrskodd over vannet. Hun myste. Alt som kunne flyte, var fylt til randen … trolig med gods, varer og eiendeler. På den andre siden av sjøboden som dekket mye av utsikten, så hun master. Mange master. Sto de store skipene også i fare for å bli antent? Eller hadde de blitt fylt med gjenstander og lå klare til å seile dersom det var fare for at gnistene skulle lande på dekk? 
«Hvilken ulykke,» mumlet hun og tok et steg bort fra vinduet. Forhenget gled igjen, og rommet lå atter i mørke. 
Det trykket for brystet. Hendene var kalde. Tankene var usammenhengende og påtrengende. 
Ditlef. Tilly. Faren. Var de i sikkerhet? 
En kald fornemmelse traff henne igjen, og hun kjente hvor tørr munnen var. 
Hvor var det blitt av Ditlef i mylderet på Manufakturhuset?

Til toppen

Andre utgaver

Den sorte ravn
Bokmål Ebok 2014
Den sorte ravn
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av May Lis Ruus:

Bøker i serien