Skogens hemmelighet (Heftet)

Serie: Soloppgang 62

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 62
ISBN/EAN: 9788202574390
Kategori: Romanserier
Omtale Skogens hemmelighet

Har Agnete utfordret skjebnen én gang for mye? Skal hun dø her i denne stuen? Men det viser seg at skjebnen har enda et kort på hånden, i form av en snill, gammel dame og hennes staute sønn. Peders skjebne, derimot, bryr Agnete seg ikke lenger om. Det verken hun eller Peder vet, er at også han har en farlig fiende …

Gustav var farligere enn hun hadde trodd. Tenk at han hadde forsøkt å kvele henne. Ønsket henne død. Han burde ha tålt det hun hadde sagt. Hadde det vært før i tiden hadde han bare ledd og gått fra henne, viftet henne av og latt henne holde på. Han var forandret. Nå var han virkelig en farlig fiende.

«Serien anbefales på det varmeste.» Kristina Brinch, bokelsker

Til toppen

Andre utgaver

Skogens hemmelighet
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Det ble så stille rundt Marina at hun måtte se etter folk, men ingen var å se. Hvor hadde alle tatt veien? Som regel hørte hun tausene fra bryggerhuset eller arbeiderne som snekret ett eller annet sted. Det var alltid lyd av arbeid på gården. Men nå var alt dødsens stille. Marina var redd. Hun begynte å springe. Det smertet i magen, men det fikk ikke hjelpe. Hun sprang opp trappen, smelte døren igjen etter seg og låste den.
Pusten gikk i tunge hiv da hun ble stående i hallen. Hun skvatt da den nye kokka, Mathilda, kom ut. En røslig dame på rundt seksti år med stor barm og et åpent, blidt ansikt. Marina kjente henne ikke så godt ennå, men nå så hun at Mathilda var likblek.
«Hørte du det du også? Jeg mener stillheten. Det spøker i fjøset, og det var noen der som dyttet meg i ryggen. Jeg liker ikke å bo her.» Marina skravlet i vei mens Mathilda bare ble blekere og blekere.
«Jeg har hørt noen gå i trappen om natten. Og det romsterer noe forferdelig på kvisten. Det er som om noen leter etter noe der oppe,» begynte kokka. «I går gikk jeg opp dit. Kassene sto hulter til bulter og det lå gamle brev og papirer strødd utover gulvet. Jeg torde ikke rydde for jeg følte det som at noen sto i kroken og holdt øye med meg. Jeg kom meg fort ned igjen.» Nå så hun ikke bare blek ut, hun virket oppriktig redd. «Jeg hadde ikke planlagt å fortelle det, for jeg var redd De ikke ville ha meg her, at De trodde jeg var gal. Men når De selv har opplevd noe uforklarlig, syntes jeg at jeg kunne fortelle Dem det.»
«Det var riktig av deg. Jeg … Du får bli med meg opp dit. Jeg må se dette med egne øyne, ellers får jeg ikke fred,» sa Marina.
Mathilda nikket. «Ja, det er vel ikke så farlig når vi er to.»
Marina klatret nølende opp stigen opp til kvisten. Kokka var rett bak henne, Marina kunne høre den tunge pusten hennes. Mathilda var ingen liten kvinne. Det var tungt for henne å gå opp den smale stigen.
Vel oppe ble Marina stående og se seg rundt. Det lå papirer overalt. Kasser var veltet. Hun kjente uhygge med en gang. Kokka hadde ikke innbilt seg at det foregikk noe her oppe. 
Hun huket seg ned og så på brevene som lå der. Hun så på dem på måfå, men så la hun merke til et brev med et ødelagt segl. Hun begynte å lese og fikk sjokk da det sto om Markus der. Den trofaste og gode stallmannen som hadde arbeidet hos dem i mange år.

Markus er en flott sammensvoren. Han gir meg all den informasjonen jeg trenger. Jeg vet alt som skjer på Lierviken og nå også på Josaksgården. Det er godt å ha stor familie, selv om de fleste har slått hånden av meg, men Markus spiller rollen sin godt. Han har vent seg til det enkle livet, men han vet at han får sin månedlige lønn av meg, slik at han får betalt sin tidligere hustru og tre sønner til livets opphold …

Marina gispet av forferdelse. Hadde Markus vært Albert Johansens medsammensvorne?

Til toppen

Bøker i serien