Skygge over Slettelandet (Heftet)

Serie: Ildkorset 1

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Ildkorset
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202476236
Kategori: Romanserier
Omtale Skygge over Slettelandet

Jæren, 1647. Sytten år gamle Marine lever i angst for sin egen stefar, som kveld etter kveld smyger seg inn på jentekammerset og tvinger seg på henne. Marine frykter at hun er med barn, men har ingen å betro seg til, ikke engang kjæresten Einar. Skammen er stor, og loven er streng. Kan gamlepresten hjelpe henne med sine forbudte svartekunster – eller må Marine bekjenne sin "synd"?

Til toppen

Andre utgaver

Skygge over Slettelandet
Bokmål Ebok 2015
Skygge over Slettelandet
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015

Flere bøker av Frid Ingulstad:

Utdrag

Hun ble med ett alvorlig og snudde seg og så inntrengende på henne. – Men du må love meg at du aldri sier noe om dette til andre, Marine! Du vet hvor farlig det er! Du har vel hørt om Anne Knutsdotter som ble brent som heks bare fordi hun hadde forsøkt å helbrede nabokona med et stykke ingefær og en bønn. Og Johanne Flamske ble brent for å ha helbredet et sykt barn ved å lese «Vår frues bønn» over det!
    Marine nikket skremt. – Jeg vet det. Johanne var fra Skien. En natt tok de alle trollkvinnene til fange.
    – Jeg sier til meg selv at det henger et ildkors over den tiden vi lever i, fortsatte Dagmar. – Uskyldige mennesker dømmes til bålet i Frelserens navn! la hun opprørt til.
    – Da vet du hva jeg utsetter meg for ved å hjelpe deg, Marine, gikk hun straks videre.
    – Jeg har ikke bedt noen om hjelp, protesterte Marine skremt.
    Dagmar trykket henne inn til seg. – Jeg vet det. Det er bare jeg som ikke orker å se på at du som er så vakker, skal visne helt hen. Far din var den beste lagrettemannen vi noen gang har hatt her på Jæren. Han reddet bror min en gang, men det er en annen historie. Bare du lover at du aldri vil nevne for en sjel at det er jeg som har hjulpet deg, er jeg villig til å våge det.
    – Takk, sa Marine rørt. Hun var helt overveldet av Dagmars godhet og syntes allerede at det blinket et ørlite håp i det fjerne. – Det er bare det at jeg ikke vet om jeg kan si deg ... begynte hun lavt.
    Dagmar avbrøt henne. – Hvis jeg er villig til å ta en risiko, må du også være det. «Den som våger alt, han gjør det dog i håp om vinning» heter det, og hvis jeg skal ha noen mulighet til å hjelpe deg, må jeg vite hva som plager deg. Ja, for det er noe, ikke sant?
    Marine nikket motvillig. – Det er noe fryktelig, Dagmar! begynte hun, rødmende av skam. – Noe så stygt og motbydelig at jeg ikke vet om jeg orker å si det høyt! 
    Dagmar så forferdet på henne, men Marine så det ikke, der hun gikk med hodet bøyd og stirret ned i bakken.
    – Har du begått en illgjerning? utbrøt Dagmar vantro.
    Marine ristet heftig på hodet. – Det er noen som har begått en illgjerning mot meg.
    Dagmar forsto og ble enda mer forferdet. – En mann, mener du?
    Marine nikket.

Til toppen

Bøker i serien