Marina likte ikke å være en slags mellommann mellom tvillingene. Nå hadde hun ikke snakket med Bergliot, men likevel …
«Tenk å fortelle til en så flott mann at jeg ikke liker dyr! Jeg som ikke har gjort annet enn å arbeide i det siste. Jeg sliter med møkkalukten, men far har sagt det er noe jeg må venne meg til – at det kan ta litt tid,» fortsatte hun.
«Jeg forstår, men det var deg han ønsket å danse med. Det var deg han henvendte seg til og så på. Han er ikke interessert i Bergliot. Det så i hvert fall ikke slik ut,» sa Marina og forsøkte å få den unge piken på andre tanker, men det nyttet ikke. Hun hadde fått det for seg at Bergliot var en trussel.
«Jeg la merke til det, skal jeg si deg. Han så på Bergliot flere ganger, og hun spilte søt og yndig. Dere har alle undervurdert henne. Alle tror at hun er den snille og rolige av oss, men egentlige er hun den mest farlige.» Hun bet seg i leppen og var like sur og sint.
«Hun er din søster. Du kan ikke si slikt, vel? Jeg trodde dere var som to erteris. Det er helt normalt at søsken er uvenner, men dette her er å gå for langt, Mina. Jeg mener det, for jeg så deg sammen med Samson Kleven i et syn før dansen på låven, men jeg ville ikke si noe om det. Jeg kjente ham igjen med en gang da han kom gående. Så feil har jeg ikke tatt. Så … du skal ikke ta dette som en trussel. Det du skal gjøre, er å ta én dag av gangen, så kommer han til deg.» Hun håpet i hvert fall at hun hadde rett, for slik som det var nå, begynte hun nesten å tvile på synene sine. Likevel aktet hun ikke å fortelle det til Mina – i hvert fall ikke i den tilstanden hun var i nå.
Mina ble litt roligere da hun sa: «Så du ham virkelig før han kom dit? Jeg kan ikke begripe at det er mulig.»
«Det er nok det. Jeg blir ofte forbløffet selv når det viser seg at det er riktig det jeg har sett.»
«Så da kan jeg ta det med ro, mener du? Jeg trenger ikke frykte Bergliot?»
«Nei, ikke slik jeg ser det. Samson Kleven er mannen for deg. Bergliot møter en helt annen mann. Ikke ennå – men om et par år. Nå er det vanskelig å spå tid, men jeg er nesten sikker på at det er såpass lenge til.»
Mina stønnet. «Innen den tid har hun stjålet Samson fra meg. Jeg er sikker på at hun kommer til å gjøre alt for å ødelegge for meg.»
«Din søster er da ikke laget slik. Hun er den mest rolige av dere, uansett hva du sier nå. Jeg har da lagt merke til dere – hvor forskjellige dere er.»
«Jeg vet ikke om jeg får sove i natt. Jeg kommer vel til å drømme om noe som aldri blir noe av.»
«Nå er du negativ. Jeg synes du skal legge deg nå. Det er sent, og jeg vil sove. Jeg har sagt mitt, så får vi håpe alt ordner seg for deg. Likevel er det litt for tidlig for deg å tenke på forlovelse og …»
«Forlovelse? Jeg har ikke planer om å gifte meg ennå. Det er altfor tidlig. Far kommer ikke til å tillate at jeg gifter meg før jeg er minst atten år.»
«Nåja, er det ikke fint å bli ordentlig kjent med ham først da? Da har dere god tid på dere. Jeg vet snart ikke hva jeg sier lenger. Jeg er ør i hodet av vinene jeg drakk, og jeg er trøtt.»
Mina reiste seg opp og så på henne. «Om du tar feil. Ja, det minste feil, kommer jeg til å forbanne deg til evig tid,» sa hun snerpete før hun gikk og lukket døren stille etter seg.
Marina sukket. Nå hadde hun virkelig gjort det dumt for seg selv. Hun burde ha tidd stille og ikke blandet seg opp i Minas liv. Nå var det for sent. Hun håpet inderlig at hun ikke hadde tatt feil av Bergliot. At det ikke ble krig mellom søstrene.

Til toppen