Forfatter: | Synnøve Eriksen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2024 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Vintervik |
Serienummer: | 2 |
ISBN/EAN: | 9788202819385 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Synnøve Eriksen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2024 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Vintervik |
Serienummer: | 2 |
ISBN/EAN: | 9788202819385 |
Kategori: | Romanserier |
Vintervik er en fascinerende bokserie om et koselig lite sted, skumle hensikter, forbudt kjærlighet og inderlige følelser.
Synnøve skriver med en egen varme og herlig, lun humor som gjør at du kan drømme deg bort til tidligere tider.
Annie skulle ønske at alt var annerledes. For å komme seg bort fra ektemannens raseri, går hun en tur alene om kvelden mens hun drømmer om en helt annen …
Annie var andpusten da hun kom frem til kampesteinen. Hun strøk hånden over steinens harde, ru overflate mens hun gikk sakte, nesten varsomt rundt den. Han var der ikke. Nei, naturligvis var han ikke det. Skuffelsen brant i brystet, på samme sted som gleden nylig hadde vært. Annie satte seg med ryggen mot kampesteinen og forsøkte å berolige hjertet sitt, lot det forstå at det banket for feil mann. Det brydde ikke hjertet seg om.
«Den fandens mannen truet med å gi meg sparken!» Birger rettet seg i ryggen og knyttet nevene så hardt at knokene hvitnet. «Jeg finner meg ikke i det, nei, det gjør jeg virkelig ikke!»
Nå kunne saktens Annie ha minnet ham på at han ganske nylig hadde uttalt med brask og bram at han ville slutte på verftet, overta stillingen som vaktmester ved folkeskolen eller aller helst starte en forretning som solgte isenkram. Det orket hun ikke. Hun ble utmattet bare av å tenke på disse villfarne ideene. Klok av skade visste hun også at da ville krangelen de hadde hatt før direktøren ringte, blusse opp igjen. Annie var lut lei av den lunefulle mannen sin. Hun ønsket seg langt vekk. Nei, ikke langt, rettet hun i tankene, bare en tur til kampesteinen. I alle fall i første omgang. Senere, når hun maktet å få orden på alle tankene, ville hun vekk.
«Så hva har du tenkt å foreta deg?»
Birger stirret på henne med lyn i blikket.
«Er dette din eneste reaksjon? Jeg hadde forventet at du ville støtte og oppmuntre meg.»
«Det vil jeg gjerne,» svarte Annie. «Men først må du fortelle meg hva denne saken handler om. Hvorfor vil plutselig Swanstrøm avsette deg? Det er bare en uke siden han lovet deg en plass i styret.»
«Det var også et løfte som han ikke holdt,» svarte Birger sint. «Jeg kan ikke lenger stole på mannen. Han har brutt avtalen vår, og det så grundig at det ligner på æreskrenkelse.»
Annie kvalte et sukk. Hun var mer lei enn nysgjerrig. Dette snakket om en avtale var blitt som en halvkvedet vise, som ga gjenklang mellom veggene og skapte en dyster stemning i hele huset. Hun dristet seg til å stille det samme spørsmålet som hun hadde gjort dagen før: «Hva slags avtale er det egentlig dere har gjort?»
«Det raker deg ikke.»
«I så fall kan jeg verken støtte eller oppmuntre deg.»
Birger vred iltert på leppene. Øynene var vidt oppsperret, og han knurret advarende.
«Jeg skal snakke med fru Heier. Hun vil nok lytte når hun hører hva jeg har å si.»
Annie stirret undrende på dette vilt fremmede mennesket som hun var gift med.
«Så fru Heier kjenner altså til denne avtalen mellom deg og direktøren?»
«Nå må du holde opp med denne gnålingen!»
Annie tidde og bet seg i leppen. Hun betraktet oppvasken som ventet på kjøkkenbenken, men da hun gjorde mine til å reise seg, stanset Birger henne.
«Du blir sittende til vi har fått løst denne floken!»
Annie foldet hendene i fanget og søkte trøst i tankene. Alt hun ønsket var å komme seg vekk fra dette kjøkkenet og ut i frisk luft. Lengselen etter å vandre de kjente stiene over lyngheiene, med kampesteinen som mål, ble som et vern mot mannen på den andre siden av bordet. Det var en annen mann hun ønsket å se, en ganske annen mann hun lengtet etter å snakke med. Hvis bare, tenkte Annie, hvis bare alt hadde vært annerledes.
Birger fortsatte sitt verbale angrep på direktør Swanstrøm: «Den fordømte jævelen! Men jeg skal vise hvem som er smartest av oss to. Jeg har mine metoder. Dette finner jeg meg faen ikke i!»
Annie stengte ordene ute, satt taus og stille og levde livet sitt i tankene. Hun forestilte seg at hun var på vei mot kampesteinen, i følge med sensommervinden som rusket henne mykt i håret, og i trygg forvissning om at en helt spesiell mann ventet på henne …
Birger rykket henne vekk fra de gode tankene.
«Hvorfor svarer du ikke? Er det for mye å forlange at du gir meg et svar?»