Skyggesteinen (Heftet)

Serie: Over skyene 5

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Over skyene
Serienummer: 5
ISBN/EAN: 9788202575489
Kategori: Romanserier
Omtale Skyggesteinen

Elisabeth er blitt enke, og ved et uhell blir hun truffet av et vådeskudd. Det er Victor Hamnes som skyter. Etter ulykken oppmuntrer Kajsa sin sønn Ola til å gifte seg med Elisabeth, til begges store glede. Men en dag uteblir han, og Elisabeth blir redd. Ryktene sier at Victor har stengt sin kone inne på gården, og hvorfor kommer ikke Ola?

Elisabeth så avventende på kokka. ”Nå må du fortelle meg hva som skjer på Tangen. Jeg forstår jo at noe er galt.”

Henrikke satte kaffekjelen på platen. ”Victor har stengt Kajsa inne. Ola har forsøkt å få moren ut, men det er håpløst. Victor er der med en gang og brøler til sønnen sin. Jeg vet ikke hvordan dette skal gå, eller om vielsen blir noe av. Ola er for svak, Elisabeth. Det er bare å beklage,” la hun trist til.

Elisabeth snappet etter pusten da brystet snørte seg sammen.

Til toppen

Andre utgaver

Skyggesteinen
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Henrikke kom inn. Hun så på Elisabeth. ”Det står en ung dame utenfor døren. Hun sier hun heter Josefine Vilsen og kjenner deg fra tidligere.”

Elisabeth måpte. Josefine var ingen venninne. Hun løy om alt og hadde mer enn en gang satt ut stygge rykter om Elisabeth da de gikk på skolen. Hva i all verden gjorde hun her?

”Sa hun hva hun ville? Jeg har ikke lyst til å snakke med henne. Hun er ufordragelig.”

”Nei, det sa hun ikke. Skal jeg be henne inn?”

”Ja, gjør det, du. Jeg får høre hva hun ønsker,” svarte Elisabeth.

Josefine kom seilende inn. Kjolen var av siste mote.

Elisabeth rettet seg opp, måtte si noe. Hun skulle ikke oppføre seg uhøflig. ”Josefine! Det var da litt av en overraskelse å se deg her.”

”Jeg syntes det var på tide å be om unnskyldning. Jeg har oppført meg dårlig mot deg i mange år. Du forstår det at jeg har funnet Gud. Jeg har blitt en god kristen, og jeg får ikke fred i sinnet før jeg har gjort opp med deg.” Hun dro av seg de hvite hanskene og la dem i fanget.

Elisabeth kunne ikke tro det hun hørte. Josefine måtte lyve. Hun hadde alltid stelt i stand bråk. Guttene hadde siklet etter henne, for hun gjorde seg alltid til for dem, men hun var vel blitt voksen nå. Det kunne være sant. Men en god kristen, var ikke det å ta i litt for mye?

”Jeg ser at du ikke tror meg, Elisabeth, og det gjør meg vondt, men jeg lyver ikke. Jeg løy mye før, jeg innrømmer det. Jeg var slem og snakket stygt om deg til alle, men det du ikke var klar over, var det at jeg misunte deg. Er du egentlig klar over hvor vakker du er? Jeg husker at guttene i bygda kappedes om å prate med deg, men du la aldri merke til dem. Jeg hatet deg, for jeg ønsket å være den alle ville ha. Det endte med at jeg dummet meg ut, og jeg angrer den dag i dag. Mor tvang meg med til kirken for ett år siden. Det var som å komme hjem. Jeg synger i koret der nå. Så om du vil komme i kirken på søndag, ville jeg bli glad.”

Elisabeth kjente seg helt nummen. Josefine mente hvert ord. Hun kjente henne såpass. Det var utrolig at hun sang i kirkekoret. Det hadde tydeligvis skjedd store forandringer.

Men at guttene kappedes om å komme i snakk med henne, det kunne hun ikke tro! ”Det med guttene får jeg meg ikke til å tro, Josefine, men at du har blitt en kristen, forstår jeg er sant.”

Josefine sukket oppgitt. ”Du får tro hva du vil, men slik var det. Jeg la deg for hat, jeg forsto ikke den gangen at det ikke var din skyld. Jeg ber om unnskyldning, og håper du kan bli min venninne igjen. Jeg har ingen andre.” Hun slo blikket ned.

”Ja, jeg kan tilgi deg, men vi har lite felles, Josefine. Jeg har barn og venter et barn til.”

”Å, det gjør da ingenting. Gud har tilgitt deg for lenge siden. Kom til kirken så kanskje du også blir omvendt. Du vil kjenne deg gladere og renere i hjertet.”

”Jeg får se om jeg kommer. Jeg er allerede dømt av bygda, så jeg har ikke lyst til å vise meg der for ofte.”

Josefine ristet på hodet. ”Jeg er jo der. Om noen sier et stygt ord om deg, skal jeg love deg at jeg tar deg i forsvar.”

Elisabeth lo gledeløst. ”Og det tror du hjelper? Nei, jeg har ikke tro på det, Josefine, men jeg vil takke for at du ønsker å hjelpe meg. Jeg får se om jeg blir med far på søndag. ”

Josefine spratt opp. ”Så flott! Da har du tilgitt meg? Vi kan vel bli venner? ”

Elisabeth viftet med hånden. ”Vi får ta én dag av gangen. Jeg er ganske opptatt, men det var hyggelig at du stakk innom. Og jeg har tilgitt deg. ”

Josefine pustet lettet ut, det kunne Elisabeth se.

Josefine nikket. ”Tenk at du har en datter sammen med den kjekkeste mannen i bygda, selveste Ola Hamnes.” Hun himlet med øynene. ”Jeg har vært kjær i ham i mange år, men han var uoppnåelig, og jeg forstår hvorfor. ”

”Hvordan kan du si at det er meg han har ventet på? Jeg forstår ikke …”

”Han holdt øye med deg i mange år, uten at du visste det. Jeg var sjalu.” Hun lo litt. ”Ryktene gikk. Og til slutt ble det deg og Ola. Det synes jeg er hyggelig.” Stemmen var spiss med ett, og igjen måtte Elisabeth undre seg. Josefine åpnet døren og forsvant ut.

Elisabeth stønnet høyt. Så Josefine hadde vært kjær i Ola i mange år? Var det derfor hun plutselig dukket opp her? For å få vite hva som foregikk? Hadde hun løyet likevel?

Til toppen

Bøker i serien