Da Blanca lå i sengen en stund senere, kunne hun ikke slutte å tenke på stakkars Nisse og den døde grevinnen, som kom på besøk hvert år. Den rolige og tunge pusten avslørte at Lotta sov ved siden av henne. Vinduet sto åpent og slapp inn frisk natteluft, dynen var luftig, og både den og putetrekket duftet rent. Hun hadde aldri ligget så mykt og deilig, men likevel fikk hun ikke sove. Det var kanskje ikke så rart når hodet var fullt av inntrykk – samtidig som hun fortsatt ikke klarte å slippe tanken på brevet som ble borte på så merkelig vis før de reiste fra Bergen. Men hvor flaut det enn var, måtte hun tilstå overfor seg selv at det egentlig var spøkelsene som holdt henne våken.

Til slutt måtte hun likevel ha sovnet, for da en lyd fikk henne til å kveppe, skjønte hun først ikke hvor hun var. Hun satte seg fort opp i sengen, og da hun så Lotta ligge ved siden av henne, ble alt klarere. Hun var på det praktfulle slottet Ekenäs!

Hun myste rundt i soveværelset. Hva var det som hadde vekket henne? Da så hun at vinduet var lukket igjen. Det er ikke annet enn vinden som har blåst igjen vinduet! tenkte hun lettet.

Det var noe lysere nå enn da hun hadde sovnet, men det var nok fremdeles natt, så hun la seg godt til rette i sengen igjen og lukket øynene. Men nå var hun lys våken, og det var umulig å sovne igjen.

Forsiktig trakk hun dynen til side, listet seg bort til vinduet og krøp opp i den dype vinduskarmen. Tåken lå som et slør over jordene, og duggen fikk all det grønne til å glitre. Hun sukket tilfreds. Dette måtte være den vakreste plassen på jord. Lotta var heldig som hadde fått være her hver eneste sommer. Og som hadde en så god og søt mormor. Dorotea var ikke som hun hadde trodd at en adelsdame ville være. Første gang de møttes, hadde hun blitt med til skjenkestuen. Blanca lo stille ved minnet. Vennene hun var blitt kjent med på skjenkestuen, hadde tatt henne imot med åpne armer da hun sto helt alene i verden.

Hun skulle til å smyge tilbake til sengen, da en bevegelse fanget oppmerksomheten hennes. Forsiktig skjøv hun opp vinduet og lente seg ut.

Hva var det for en skikkelse som beveget seg over plenen?

I neste øyeblikk slo hun hånden for munnen for å kvele sitt eget skrik. Det er Den hvite dame! Grevinne Klingspor er tilbake! Men hva gjør hun her nå? Lotta og mormoren sa jo at hun bare kom 2. mai, på ektemannens navnedag. Milde himmel!

Hun skulle til å gå bort til sengen for å riste Lotta våken, da damen snudde seg. I et glimt så hun kvinnens ansikt.

Til toppen