Som to dråper vann (Heftet)

Serie: Skjærgårdsliv 24

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skjærgårdsliv
Serienummer: 24
ISBN/EAN: 9788202514518
Kategori: Romanserier
Omtale Som to dråper vann

Den grufulle sannheten begynner å gå opp for Viktoria: Vera er bortført av ekteparet Svarstad. En storstilt leteaksjon blir satt i gang, men det finnes knapt nok et spor å gå etter. De er som sunket i jorden.

Anders har stått last og brast med Sofie i den vanskelige tiden. Han vet at hun handlet i nødverge da hun tok livet av sin far, og han er overbevist om at hun ikke har stjålet Julies smykke. Men så kommer det et anonymt brev der det står at Sofie ikke er så uskyldig som han tror, og at hun dessuten elsker en annen mann.

 

Lensmannen sendte henne et medfølende blikk da hun satte seg.

            – Anders Fredriksen har trukket seg som din forsvarer.

            – Hva er det De sier, lensmann? Sofie trodde hun hadde hørt feil. Hun måtte ha hørt feil, eller så var det bare lensmannen som hadde en særdeles dårlig form for humor. Men at han kunne skjemte med noe slikt …

            – Det stemmer. Han kommer ikke til å forsvare deg likevel, Sofie. Jeg blir nødt til å finne en annen.

Til toppen

Andre utgaver

Som to dråper vann
Bokmål Ebok 2016

Flere bøker av Jeanette Semb:

Utdrag

– Hva skal vi gjøre? De har fortsatt ikke funnet henne!
            Viktoria så fortvilet bort på Per, som sto og kledde på seg. Hun visste at han hadde fått sove. Selv hadde hun nesten ikke fått blund på øynene.
            – Lensmannen har kontaktet Kristiania-politiet og sendt telegram til andre politikamre rundt om. Alle kommer til å se etter Vera, det drøyer nok ikke lenge før hun er hjemme igjen, sa Per.
            – Bare ekteparet Svarstad ikke har gjort henne noe! Man vet jo aldri. De må jo være gale mennesker som kan finne på å stjele andres barn?
            Viktoria kjente hvordan det vrengte seg i henne. Det hele var så uvirkelig at hun nesten forventet at hun hvert øyeblikk som helst ville våkne opp av dette marerittet.
            Per knøt slipset, hun kunne se at han skalv på hendene. Det gikk like mye inn på ham, dette, men han forsøkte å beholde roen for hennes skyld.
            Selv følte Viktoria det som om hun var i ferd med å gå i oppløsning. Hun forsøkte å berolige seg selv med at de ikke kunne ha kommet så langt. At de nok kom til å bli stoppet. Men inni seg var det som om hun visste at hun aldri kom til å få se datteren sin igjen.
            Viktoria la hånden for munnen og forsøkte å kvele et hikst.
            Per gikk bort til henne og slo armene om henne. Han strøk henne over ryggen med lange, beroligende bevegelser. Han var like engstelig som henne, men hun greide ikke å trøste ham på samme måte. Alt hun kunne komme med, var bekymringer over at datteren aldri ville bli funnet.
            – Her har ekteparet Svarstad gått rundt på hotellet, og vi har ant fred og ingen fare. De var til og med på middag hos oss. Hvor sjofel går det an å være? Jeg har ikke ord. Viktoria gråt så hun hulket.
            – Ord kan vel neppe beskrive mennesker som dem, som stjeler andres barn, sa Per med en stemme som bevret.
            Han holdt henne litt ut fra seg og strøk bort tårene som rant nedover øynene hennes.
            – Jeg husker da far var på rømmen. De greide ikke å finne ham, selv om det var mange som lette etter ham. Jeg må si jeg ikke har særlig tiltro til politiet.
            – Ikke si det, Viktoria, jeg er sikker på at de gjør så godt de kan. Om så leier vi inn en som kan finne henne. En som bruker andre metoder enn politiet. Vi skal finne henne, Viktoria!

Til toppen

Bøker i serien