Forfatter: | Jane Mysen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2021 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Vingeslag |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788202691875 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Jane Mysen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2021 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Vingeslag |
Serienummer: | 9 |
ISBN/EAN: | 9788202691875 |
Kategori: | Romanserier |
Fødselen nærmer seg, og Marias største frykt er at Søsterskapet får rett i at barnet ikke er Kristians. Hva om det stemmer? Vil det synes? Og vet Kristian om det som skjedde?
Samtidig sliter Samuel etter morens død, og Maria gjør det hun kan for å trøste.
"Du trenger ikke å trøste meg, slik du gjør med Inger," hvisket han.
" Du er ofte sørgmodig, jeg ser det."
"Alle som mister moren sin, blir vel triste," sa hun.
"Det er ikke alle som mister begge foreldrene sine samtidig."
"Far er ikke død. Og hvem vil ha en slik far? Jeg håper han blir sittende i fengsel til han råtner."
Sorgtungt hjerte | |||
Bokmål | Ebok | 2021 | |
Sorgtungt hjerte | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2024 |
Maria reiste seg og gikk ovenpå for å se om hun kunne finne et teppe. De hadde mange rom, men hva det var som fikk henne til å gå til det innerst i gangen, visste hun ikke. Hun hadde ikke vært der inne før og hadde ikke lagt merke til at de andre i huset hadde vært der heller. Det hadde gitt henne en følelse av at døren ikke burde åpnes. Likevel … nå sto hun i det dystre rommet
Som i de andre kammersene i hovedhuset på Sløttet, sto det en rosemalt kiste der, og hun bestemte seg for at hun kunne ta et overblikk. Det var et dystert rom, som kunne trengt en grundig vask, men fra vinduene, som hadde kingel i alle hjørner, var det vakker utsikt. Mon tro hva rommet var blitt brukt til? Og av hvem?
En fremmed anretning i tre sto stilt opp i det ene hjørnet, og så oppdaget hun penslene som lå pent ved siden av hverandre på pulten. Kunne dette ha vært kammerset til Kristians mor?
En stol med rød, tykk pute var stilt inntil veggen, og i sengen var det ikke plass til mer enn en. Maria rynket pannen før hun snudde seg mot et maleri som var stilt på skrå fra gulvet og opp mot veggen. Bildet forestilte en blomstereng og sto i sterk kontrast til de andre håndarbeidene etter Kristians mor, hvis det var hun som hadde malt det.
Ennå var hun ikke ferdig med å gjøre seg kjent i skuffer og skap i huset, og nå åpnet hun kistelokket, tok opp to dunputer og et hekleteppe i gilde farger. Hun brettet ut teppet, og med strake armer holdt hun det ut fra seg. Kanskje det kunne brukes på Ingers seng?
Det var et flott stykke håndarbeid, og hun bestemte seg for å henge det til lufting. Inger hadde ikke sengeteppe, hun ville helt sikkert bli glad for å få dette. Inger var ikke kravstor, men hun var som jenter flest. Hun visste å sette pris på vakre ting.
Maria dykket enda dypere ned i kisten, fant en nevereske med knapper og en liten skrivebok hvor det var tegnet noe uforståelig på den første siden. Antagelig var det et barn som hadde tegnet det, og det var ikke noe å samle på. Hvis hun rev ut akkurat den siden, kunne Inger bruke resten. Hun hadde lært seg alle bokstavene i alfabetet nå og kunne skrive navnet sitt, både for- og etternavn. Det var Samuel som hadde lært henne det. Han var snill og tålmodig med lillesøsteren sin. Inger på sin side snurret storebroren rundt lillefingeren. Han gjorde alt hun sa.
Maria fortsatte å plukke ting ut av kisten. Hun smilte for seg selv da hun fant en lekehest. Kanskje noe Kristians foreldre hadde kjøpt? Hun skulle ta den med ned og spørre Berthe.
På bunnen av kisten lå seks lerretsruller. Maria tok opp den ene, rullet den ut og ble overrasket da hun oppdaget at det var et maleri. Hun la lerretet på sengen for å få sett det ordentlig, og det gikk kaldt nedover ryggen på henne da hun oppdaget hva bildet forestilte. En mann, eller var det et dyr, som satt sammenkrøket på et tak? Han hadde lange, hårete bein og den ene foten var annerledes enn den andre, det var en hov, og i pannen hadde han horn.
"Du store min tid," hvisket hun og skjønte godt hvem skikkelsen skulle forestille. Djevelen.