Silja satt i gyngestolen med et ullteppe omkring seg. Tanken på den opprivende samtalen med Alva var som et verkende sår. Fra å være en morsom og glad unge hadde yngstedatteren blitt til en sint og bitter furie som ikke ville tilgi henne. Hun bar fortsatt nag mot henne og mente at det var hennes skyld at hun ikke lenger hadde noen far. Det var ulidelig vondt, men nå var Silja i tillegg bekymret for at Alva hadde fått en frier som så ut til å mene alvor. Alva hadde alltid måttet stå i skyggen av Charlotta. Det hadde hun kanskje følt mer på enn Silja hadde vært klar over. Og så var det denne håpløse forelskelsen i Nikolai, som alle håpet ville gå over.
Men nå hadde det altså dukket opp en frier. Herman Storberget, av alle mennesker. Hun hadde fryktet det en stund, men nå ble det brått alvor. Alva hadde slynget ut at om han fridde, kom hun til å si ja. Det skremte Silja. For hun var neimen ikke sikker på at Alva følte noe som helst for den unge lensmannssønnen. Tanken på at datteren valgte Herman bare for å irritere henne, var ikke til å holde ut.
Det lød gråt fra soverommet, hun hørte skritt over gulvet og like etter kom Åsa bærende på Frida.
«Er visst ei som er sulten.»
Silja smilte trett. «Det er bra ungen har matvett. Hun var jo så tynn og liten da hun kom hit, husker du.»
«Ja, hun har kommet seg. Hun har blitt helt nydelig.»
Silja strakte ut armene. «La meg holde henne mens du varmer melk.»
Åsa ga henne ungen og gikk ut på kjøkkenet. Silja hørte at hun romsterte med en kasserolle på komfyren. Så gikk det i gangdøren, og Charlotta viste seg.
«Jeg beklager at det ble sent, men nå er kjolen min ferdig.»
«Så bra. Jeg gleder meg til å se deg skride opp kirkegulvet. Den ble vel ikke altfor kort, håper jeg?»
«Nei da, jeg hørte på deg.» Charlotta satte seg på sjeselongen og krøllet seg sammen med beina under seg og en pute i fanget. Det var den med motiv av Lunderskog kirke, brodert i korssting av Mas-Karin.
Silja studerte datteren og syntes hun var alvorlig og tankefull. Hun håpet det ikke var knuter på tråden. «Er alt bra? Du gleder deg vel fortsatt til bryllupet?»

Til toppen