Forfatter: | Frid Ingulstad |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2012 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Sønnavind |
Serienummer: | 57 |
ISBN/EAN: | 9788202379841 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Frid Ingulstad |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2012 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Sønnavind |
Serienummer: | 57 |
ISBN/EAN: | 9788202379841 |
Kategori: | Romanserier |
Skulle hun være ærlig, var noe av skrivegleden
forsvunnet. Siden manuskriptet ikke var kommet til rette og hun hadde vært nødt
til å skrive mange sider om igjen, hadde hun vært nødt til å legge den nye
romanen til side for en stund. Av og til lurte hun seg til å skrive noen sider
om den hjemvendte Bastøgutten likevel, det klødde i fingrene etter å ta fatt,
det var så mye morsommere å dikte enn å skrive avskrift. Når hun nå leste Offeret om igjen, var hun heller ikke
fornøyd, og hadde etter hvert mistet interessen for hele boken. I den hun holdt
på med, der hun brukte stakkars Spurven som modell, gikk alt så mye lettere. Kanskje
leserne også ville finne det mer interessant å lese om en hjemvendt Bastøgutt
enn om en mor som ofret seg og tok til seg søsterens mange barn.
Hun skulle ønske hun visste mer om hvordan menneskene
reagerte i forskjellige situasjoner, og hadde vært på biblioteket i håp om å få
låne bøker av Sigmund Freud som hun hadde hørt så mye om, men de var ikke
oversatt til norsk ennå. Det eneste hun visste, var at det hjalp å få pasienten
til å snakke om det han eller hun hadde vært igjennom, men hver gang hun forsøkte
å få Spurven på tomannshånd og forsiktig begynte å spørre ham om det han hadde
opplevd på Bastø, var det umulig å få et ord ut av ham. Samtidig undret det
henne at verken Hugo eller Vidar var blitt som Spurven, de hadde jo opplevd mye
av det samme. Vidar hadde til og med hatt en like vond barndom som ham, hvis
ikke enda verre.
Noen gikk i porten. Hun håpet det var Vidar, ville så
gjerne snakke med ham om det.
Til sin forbauselse så hun at det var Sylvia. «Er det
deg, Sylvia? Har du gått den lange veien i denne varmen?»
«Nei, jeg tok sporvognen ned til byen, og
Grünerløkka-Torshov-linjen oppover hit.»
«Det holder jeg med deg i, det er så hett og lummert at
det nesten ikke er til å holde ut. Jeg skulle ta inn klesvasken, men dumpet ned
på benken her isteden.» Hun lo og følte seg som en dårlig husmor. «Jeg trodde
dere var på Ringstad?» la hun forbauset til.
«Vi kom hjem i går,» sa svigerinnen.
«Og så orket du å dra helt hit i dag! Det er vel ikke noe
galt?»
Sylvia
ristet på hodet og virket brydd. «Det er noe jeg må fortelle deg. Jeg hadde
besøk av en nabofrue i går kveld. Vi var nettopp kommet hjem, og det passet
dårlig, men jeg våget ikke å si det. Barna hennes er lekekamerater av Bendik.»
«Anton Blom har vel ikke sluppet ut av fengselet allerede?»
Sylvia lo. «Nei, det er heldigvis lenge til han er en fri
mann. Men det som gjorde meg urolig, var at hun snakket så begeistret om en bok
hun nettopp hadde lest. Den handlet om en mor som tok til seg søsterens mange
barn da søsteren døde.»
«Det er nok flere som har skrevet om noe liknende, men
denne moren hadde sikkert hushjelp og barnepike og slapp alt strevet alene.»
«Nei, det var nettopp det som gjorde at jeg spisset ører.
Handlingen foregikk ved Akerselva, her i strøket. Mannen hadde vært fabrikkarbeider,
på Hjula, tror jeg det var. Min nabo var så imponert over hvor godt forfatteren
hadde satt seg inn i livet blant arbeiderne. Hun la ut om suppeguttene på
fabrikken, om blikkenslagerverkstedet Vassøsa, om Magda på hjørnet,
Biermannsgården, Vøienvolden gård og snekker Alfred Jensen som overtok
Maridalsveien 104 etter at din første mann ga opp høkervirksomheten.»
Elise så forundret på henne. «Det var da merkelig, den
boken skulle jeg gjerne lese.»
Sylvia nikket og dro en pakke opp av torvvesken. «Jeg
fikk låne den.» Hun tok papiret forsiktig av, og rakte henne en vakker bok i
gyllent skinn og store gullbokstaver på bokryggen der det sto: Heltedåden av Fredrik Bader, Severin
Karlsens Forlag.
Elise begynte å bla. Da gikk det en støkk i henne. Det
var jo hennes bok! Navnene på personene var forandret, men ellers var alt det
samme. Hun kjente hun ble glovarm, for i neste øyeblikk å bli frysende kald.
Tilfeldig bladde hun opp på side 56, der hovedpersonen får høre at søsteren er
død og at det ikke er noen til å ta seg av barneflokken, de vil bli plassert på
forskjellige gårder på landet. Setningene var noe forandret, fremmede ord var
puttet inn, men ellers var det en tro kopi av hennes egen roman!
«Det er ikke mulig,» hvisket hun, fullstendig lamslått.
«Likner den din?»
«Det er min!» Hun så på Sylvia, fullstendig forvirret. «Hvordan er det mulig?»