Erland Kiøsterud har i hele forfatterskapet sitt forfulgt etiske og eksistensielle problemstillinger. I "Stillhet og fortelling" fortsetter han å reise grunnleggende spørsmål knyttet til betingelsene for det moderne mennesket. Han undersøker blant annet hva som skjer med mennesket når det ikke lenger finnes noe som er større enn samfunnet. Hva innebærer det å leve uten en forestilling om noe hellig? Kiøsterud skriver personlige essay som danner både et selvportrett og en poetikk, og skildrer møtet med en stillhet som truet med å ta over, men som også ble en vei inn i skrivingen og kunsten.
