De sto i solsteken bak løa og snakket. Eller helst var det vel opptakten til noe som kunne utarte seg til en gedigen krangel de var i gang med. Olea forsøkte å ikke være for høyrøstet, men det var vanskelig når hun var så opprørt. Kuene og den godmodige stuten Asbjørn ruslet fredelig rundt og tygget i seg gress, mens de innimellom tok en pause for å betrakte dem. Dyrene lurte vel på hva dette var for slags ståk på en ellers rolig og bedagelig sommerdag.
«Har dere ikke lært noe som helst?» Olea la armene i kors over brystet og stirret rasende på Eugen. «Hvor tungnemme er det mulig å være?»
Egentlig burde hun ha tatt de andre fatt også, men av hensyn til vertskapet følte hun seg tvunget til å nøye seg med Eugen i første omgang. Hun hadde likevel til hensikt å lekse opp for både Hans, Sebastian og Isak etter hvert. Det skulle bare mangle! Ingen skulle slippe unna med denne dårskapen.
«Hvis du bare gir meg en mulighet, så skal jeg forklare alt sammen,» ba Eugen.
«Det er ingenting å forklare!» ropte Olea. «Dere er noen forbannede dårer og har i tillegg gått bak ryggen min.»
Eugen hysjet på henne.
«Demp deg litt, er du snill.»
«Hvorfor det? Har jeg ikke lov til å si min mening? Skal du nekte meg det også?»
Eugen stønnet oppgitt og rev seg i håret.
«Kan du for en gang skyld se til å høre på hva jeg sier til deg!»
«Jeg har hørt mer enn nok,» svarte hun rasende. «Jeg gidder faktisk ikke å høre et eneste ord mer av dette tåpelige påfunnet.»
«Nå er du vanvittig urettferdig, Olea. Du må i det minste la meg få snakke ferdig før du avbryter.»
Om hun ikke hadde vært tilstrekkelig sint før, så ble hun det i hvert fall nå. Olea trampet i bakken og stirret rasende på ham.
«Det er fullstendig bortkastet at du skal si noe som helst, for jeg har skjønt alt sammen. Ikke bare satt du der inne og skålte for denne handelen, men du har altså med vitende og vilje planlagt å kjøpe en forsømt og elendig eiendom. Som om ikke det er både ille og utilgivelig, er prisen altfor høy!»
Da hun la merke til at det rykket i den ene munnviken hans, og et skjevt smil kom til syne, sparket hun ham på skinneleggen.
«Tenk at du våger å stå her og glise,» utbasunerte hun illsint.

Til toppen