Susanna (Heftet)

Serie: Tårnsvalene 15

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Tårnsvalene
Serienummer: 15
ISBN/EAN: 9788202691530
Kategori: Romanserier
Omtale Susanna

På Jomfruland er det en begivenhetsrik forsommer. Først barnedåp i kapteinens hus, deretter hageselskap hos den unge fyrmesteren.

Susanna Engeviks nærvær på øya er det delte oppfatninger om, skjønt én mann virker ekstra betatt av den vakre enken fra Corsica …

«Der ser jeg din mor,» sa Laura.

Mathilde lette med blikket. «Hvor?»

«Der borte ved pianoet. Det ser ut som om noen forsøker å overtale henne til å spille.»

Mathilde ristet på hodet. «Det nytter ikke. Hun har ennå ikke rørt flygelet hjemme hos oss.»

«Det er Edvard Falchenberg som forsøker å overtale henne.»

Til toppen

Andre utgaver

Susanna
Bokmål Ebok 2021
Susanna
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av Merete Lien:

Utdrag

Mathilde så tante Christense og Lorentz danse sammen. De virket så forelsket og lykkelige. Hun savnet Isak – og lengtet hjem til Agnete. Hvor tidlig kunne hun gå herfra? Problemet var at hun ikke syntes hun kunne gå fra moren og overlate til henne å finne veien hjem på egen hånd. Hun var jo ikke kjent her på øya. Kunne hun be tanten om å ledsage moren tilbake? De skulle jo samme vei.

De hadde ikke vært her mer enn en time eller så. Hun så seg om. Det lot ikke til at Johanna og de andre fra Lystgården var her. Var de ikke invitert, eller hadde de takket nei? Jo, forresten. Der så hun Laura – og vinket til henne.

Laura vinket tilbake, kom mot henne og satte seg. «For en lettelse å se noen jeg kjenner,» smilte hun.

«Kom du alene?»

«Ja, svigermor og Synneva lot seg ikke overtale til å bli med. Hva med deg?»

«Jeg kom hit sammen med mor, men nå er hun forsvunnet. Og tante Christense og mannen hennes svinger seg på dansegulvet.»

«Der ser jeg din mor,» sa Laura.

Mathilde lette med blikket. «Hvor?»

«Der borte ved pianoet. Det ser ut som om noen forsøker å overtale henne til å spille.»

Mathilde ristet på hodet. «Det nytter ikke. Hun har ikke rørt flygelet hjemme hos oss, til tross for at jeg har oppfordret henne til det flere ganger.»

«Det er Edvard Falchenberg som forsøker å overtale henne.»

Ganske riktig. Han stod mellom moren og pianoet, gestikulerte og sa en hel masse som Mathilde ikke kunne høre.

«Hun gjør det!» utbrøt Laura.

Mathilde stirret, trodde ikke det hun så. Moren satte seg ved pianoet, ventet en liten stund. Så spilte hun. Musikken nådde også dit Laura og hun satt, klart og tydelig i sommerkvelden. Hun gjenkjente stykket. Det var en smektende vals. Moren hadde likt å spille den.

Samtalen stilnet, og folk trakk mot pianoet, samlet seg rundt det.

«Hun er virkelig en uhyre dyktig pianistinne,» sa Laura lavt.

Mathilde kjente tårene svi, visste ikke om musikken gjorde henne glad eller sorgfull. En mann grep en fløyte, en annen en gitar. Snart var de et lite orkester der borte under epletreet.

Hun gikk nærmere, men ville ikke gå så nær at moren så henne – av frykt for at hun da ville huske at hun hadde nektet å spille – og avslutte. Hun grep Lauras arm og knuget den hardt. Bad en fort bønn om at musikken ville føre moren ut av sorgen og tilbake til livet.

Til toppen

Bøker i serien