– Ikke rør meg! Snakk til meg, men ikke rør meg, Crispin! Sørine snerret da ektemannen tok noen skritt frem for å legge armene rundt henne. Hun så av det såre, sky blikket hans at han var ulykkelig over å ha blitt avslørt hos elskerinnen. Antagelig trodde han at hun ville bli lettere å snakke med om han berørte henne, men hun ville ikke la ham gjøre det. Hun utsto ikke tanken på å kjenne armene hans rundt seg rett etter at han hadde forlatt elskerinnens seng. Hvis hun ikke holdt ham på avstand, ville forsvarsmuren hennes falle. Før søkte hun trøst i armene hans, men nå var det utenkelig. Skulle han, som hadde sviktet henne på mest skammelige vis, få trøste henne? Nei, nei, det var ikke noe å vurdere engang.
– Sørine, jeg … Stemmen til Crispin nådde nesten ikke frem til henne. Det var bare en fortvilet hvisking. – Det er ikke slik du tror, sa han omsider, høyere nå.
Sørine fnøs. Hjertet hamret vilt i brystet. Hun hadde ikke trodd hun var sterk nok til å stå der og tale sin utro mann midt imot, men det var hun. Omtåket innså hun at det ikke handlet om styrke, men sjokk. Hun var for sjokkert til å gå noe sted. – Det hjelper ikke at du lyver, Crispin. Når du først har oppført deg så nedrig, får du fortelle sannheten. Si det som det er: Du har foretrukket Angela fremfor meg i lang tid.
– Nei, det er ikke slik! Jeg har bare hjulpet henne med …
Stemmen til Crispin tonet ut da Sørine satte et foraktfullt blikk i ham. – Jeg hadde i det minste forventet at du hadde ryggrad nok til å si det som det er. Jeg vet at dere har møttes flere ganger i skjul. Du har ikke hatt ærender hit bare for å hjelpe til med det praktiske, dere …, Sørine svelget, – … dere har bedrevet hor. Heldige Christoffer, brast det ut av henne, – han er død. Han slipper å oppleve denne forsmedelsen.
– Sørine, slik kan du ikke snakke.
Sørine så Crispin gjennom et slør av tårer. Tillot han seg virkelig å irettesette henne? Hun skjønte at han sa det for å hale ut tiden. Alt for å slippe å bli konfrontert med det han hadde gjort. – Hvordan kunne du, Crispin, hvordan kunne du gjøre dette mot meg? Hun hevet haken og så skuffet på Angela, som blek og forskremt fulgte opptrinnet fra trappen. – Og jeg som trodde du var i ferd med å bli en venninne. Jeg hjalp deg, Angela, da du trengte det som mest. Men hva var takken? Du har gått bak ryggen min – og det med min egen ektemann. Herregud, så naiv jeg har vært! Så blåøyd! Jeg undret på hvorfor du holdt deg unna da du vendte tilbake til bygda. Jeg trodde det var fordi du var sint på meg. Sint fordi jeg ble ergerlig da du vendte tilbake til en voldelig ektemann, men det var ikke derfor, Angela. Du ville ha Crispin. Selv for et skruppelløst menneske som deg ble det pinlig å late som vi var fortrolige. Såpass skamvett hadde du, eller … var du mest redd for at det falske vennskapet ditt skulle avsløre dere?

Til toppen