Tapt uskyld (Heftet)

Serie: Julie 4

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Julie
Serienummer: 4
ISBN/EAN: 9788202502669
Kategori: Romanserier
Omtale Tapt uskyld

Kjærlighet og vennskap. Et Norge i endring. Et tilfeldig møte forandrer alt.

Politiet tar med seg Günther og gir Julie og moren beskjed om ikke å forlate byen. Julie forstår at moren er knust og frykter for fremtiden, men hun fatter ikke hvorfor hun lar det gå ut over Marie. Samtidig får hun en mistanke om at moren holder ting skjult for henne.

– Jeg har vært blind, sa hun etter en stund og satte seg igjen. – Herregud, så blind jeg har vært. Brått grep hun Julies hender. – Hvis politiet spør, må vi ikke si noe om dette. Vi vet ingenting. Hører du? Ingenting.


Til toppen

Andre utgaver

Tapt uskyld
Bokmål Ebok 2016

Flere bøker av Anne Marie Meyer:

Utdrag

Julie strøk moren over ryggen. Det skar henne i hjertet å høre den såre gråten, men hun fant ingen ord som kunne trøste moren. Hun hørte lydene fra politifolkene som romsterte rundt i etasjen over dem, håpet inderlig at ingen av gjestene kom inn mens politiet var der. 
Hun møtte blikket til Seline.
– Skal jeg hente noe til fruen? En kopp kaffe, kanskje? Det kan hun trenge nå, tror jeg, sa hun medfølende.
Julie skjøv moren litt fra seg og strøk henne varsomt over det tårevåte kinnet. 
– Vil du ha en kopp kaffe å styrke deg på, mor? 
Moren ristet på hodet og strøk tårene bort med hånden. 
¬– Ikke kaffe, jeg kunne trengt et glass konjakk. Hun reiste seg. ¬– Jeg henter det selv. 
– Sett deg igjen, mor, sa Julie. ¬– Du hørte hva politimannen sa. Vi må vente her.
Moren ble stram i ansiktet før hun seg tungt ned i sofaen igjen. ¬ 
– Hvor lenge skal de holde på å rote rundt i sakene våre? Det er så ydmykende. Stemmen var sint og hard.¬ – Jeg skulle ønske de ville gå nå. Hun snurpet munnen sammen og knuget lommetørkleet til en hard, liten ball.
¬– De er nok ferdige snart, sa Julie. 
– Jeg går tilbake til kjøkkenet, sa Seline. – Det må vel være i orden, tror du ikke?
– Bare gå du, sa Julie. – Mor, tror du … begynte hun, men tidde da moren sendte henne et vaktsomt blikk og ristet på hodet. 
– Ikke si noe, hvisket moren. – Vent til politiet har gått.
Julie ble sittende og glane ut i rommet. Den trykkende stillheten, bare avbrutt av politimennenes stemmer, skraping med stoler og tunge skritt over gulvet, brøt av og til stillheten. 
At Günther var innblandet i noe, hadde hun hatt mistanke om lenge, men hun forsto ikke hva de lette etter. Det hele var så uvirkelig at hun kløp seg i armen for å forsikre seg om at hun ikke drømte. 
Hun skvatt da politifolkene kom ned i resepsjonen. Alle forsvant ned trappen og ut hoveddøren, bortsett fra sjefen som ble stående. 
¬– Vi er ferdig, sa han avmålt og så på dem. 
Moren reiste seg, rettet ryggen og satte blikket i ham.  
– Kan De vennligst fortelle meg hva dette handler om? Og hva i all verden trodde dere at dere ville finne her? Stemmen var skarp. 
Politimannen nølte, så nikket han. 
– Vi ønsker å snakke med herr Schmidt i forbindelse med arrestasjonen av en tysk diplomat i forrige uke. 
Moren gispet.
– Jeg har lest om den saken, men Günther har da ingenting med ham å gjøre.  De tror vel ikke at … Hun slo hånden for munnen og tidde.
– Jeg beklager, fru Aronsen, men jeg kan ikke si mer. De og deres datter blir innkalt til avhør senere.

Til toppen

Bøker i serien