Taushetens pris (Heftet)

Serie: Livets lenker 37

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Livets lenker
Serienummer: 37
ISBN/EAN: 9788202479473
Kategori: Romanserier
Omtale Taushetens pris

Johan Jansen er skrekkslagen når han oppdager at frøken Julie er død. Han trygler Brita om hjelp, og hun innser at ved å hjelpe ham å forsvinne, vil det gagne henne selv. Lensmann Skårmo oppsøker Doktorgården for å spørre ut Elen om den tragiske saken.

Herr Skårmo kom mot dem og stanset hos Elen og Agnes. – Jeg skulle hatt et ord med dere begge. – Har lensmannen kommet videre i etterforskningen? spurte Elen for å løsne den klamme stemningen. – Det er rart med det, hørte hun ham si. – Det som ofte fremstår som det mest selvfølgelige, viser seg noen ganger å være det stikk motsatte. – Det høres ut som om De har avdekket løgner, herr lensmann. Han satte øynene i henne. – Jeg er i ferd med å gjøre det, svarte han med en stemme så iskald at hun frøs på ryggen.

Til toppen

Andre utgaver

Taushetens pris
Bokmål Ebok 2015
Taushetens pris
Bokmål Nedlastbar lydbok 2018

Flere bøker av Christin Grilstad Prøis:

Utdrag
Neste dag ble frøken Julies legeme hentet. Elen, Agnes, Hildegard og kvinnene på kjøkkenet sto på tunet da kjerren dro av sted. Kokka mumlet at det var ille, og Andrine gråt en tåre. På spørsmålet om hvorfor hun gråt, snufset hun at det ikke var slik det skulle være. Elen måtte gi henne rett i det. Det var fullstendig meningsløst at et ungt liv gikk tapt. Hun tørket selv en tåre og følte seg ille fordi hun så sterkt hadde ønsket Julie vekk, men selvsagt ikke på denne måten. Hun stirret etter vogna, som ble ført av lensmannsdrengen. Det var en alvorlig ung mann som hadde kjørt av sted. Ved tjoren ved låveveggen sto lensmannen i samtale med herr Sørensen. Hvorfor presten hadde vært til stede, var ikke Elen sikker på, men det føltes på en måte godt.
Herr Skårmo kom mot dem og stanset hos Elen og Agnes.
– To fluer i en smekk, sa han.
– Hva behager? Elen så spørrende på ham.
– Jeg skulle hatt et ord med dere begge.
– Slik å forstå. Innendørs?
– Ja, jeg anbefaler det.
Elen så på ham igjen, men han knep munnen igjen og pekte i stedet mot svalen, og de gikk alle tre mot inngangsdøren.
Gislaug og ungene var i stua, og Elen ba henne ta med barna opp. Hun merket seg at lensmannen glante etter dem da de gikk. Om det var Vesle-Anna han så mest etter, var ikke godt å si, men han kikket i alle fall helt til døren lukket seg etter tjenestepiken og de tre barna.
– Martha kommer med te og kjeks, sa Elen og bød lensmannen å sitte. Han sank ned ved siden av Agnes, som skottet urolig på Elen. De angret begge dypt den simple oppførselen overfor Julie, men det var lett å være etterpåklok.
            – Har lensmannen kommet videre i etterforskningen? spurte Elen for å løsne den klamme stemningen der ingen sa noe. Han nikket, åpnet skinntasken sin og trakk opp notisboken.
            – Det er rart med det, hørte hun ham si. – Det som ofte fremstår som det mest selvfølgelige, viser seg noen ganger å være det stikk motsatte.
            – Det høres ut som om De har avdekket løgner, herr lensmann.
            Han satte øynene i henne. – Jeg er i ferd med å gjøre det, svarte han med en stemme så iskald at hun frøs nedover ryggen.
            Agnes og Elen gløttet fort på hverandre før de vendte seg mot lensmannen igjen. Elens hjerte dunket raskere enn det pleide, og hun la hånden på brystet. Hun fryktet det han ville si, samtidig som hun håpet at saken gikk mot en snarlig løsning.
            – Jeg vil snakke litt mer med dere om det som skjedde søndag kveld, den kvelden da dere etter sigende ville inn på frøken Julies værelse, men ble stanset av … lyder innefra.
            Elen så undrende på lensmannen. Hun hadde allerede fortalt ham om det. Det var ikke stort mer å si.
– Var det slik at det var dere to, samt fru Brita og herr Hartvigsen som ønsket audiens hos avdøde?
            De to kvinnene gløttet på hverandre.
            – Nei, det var vel ikke akkurat slik, kom det nølende fra Elen, og Agnes ristet på hodet og sa at det stemte at det ikke akkurat var slik.
            – Så hvordan var det?
            Agnes kremtet. – Det var Elen og jeg som ville snakke med henne, men så kom Brita, og deretter Torolf, ja, han kom vel egentlig for å … Hun slo hjelpeløst ut med hendene og så på Elen, som la til at vertshuseieren kom for å få med seg Brita nedenunder.
            – Og hvorfor ville han det? Lensmannen så strengt på dem.
            – Fordi han ikke ville at Brita skulle snakke med frøken Julie.
            – Fordi?
            – De kjenner da til dette, herr lensmann, svarte Elen oppgitt. Hun fortet seg å smile forsiktig så han ikke skulle tro at hun var utålmodig, for slikt passet seg ikke. Saken var for alvorlig til det.
            – Herr Hartvigsen ville altså ha sin kone unna.
            – Ja, kom det samstemt fra de to kvinnene.
– Fru Brita hadde kanskje tidligere vært i kontakt med, ja, kanskje endog konfrontert, den avdøde?
Igjen så Agnes og Elen på hverandre. De hadde ikke noe å skjule, ingenting å vinne eller tape, de skulle bare fortelle sannheten.
– De vet jo at Brita fryktet at de ville miste barna, herr Skårmo. Hun forsøkte flere ganger å snakke med herr Jansen og frøken Julie om det.
– Og nå ville hun snakke med frøken Julie en siste gang?
– Ja, kom det svakt fra Agnes.
– En av de innlosjerende har berettet om høye stemmer.
Elen kjente seg forvirret, men nikket så.
– Og hvem var det som kastet seg mot døren?
– Hva?
– Jeg spurte, hvem var det som …
– Det var Brita, lød Agnes klokkeklare stemme.
– Brita Hartvigsen forsøkte altså å bryte seg inn på frøken Julies værelse?
– Nei! Elen ristet på hodet.
– Nei vel? Lensmannens øyne smalnet. – Hvordan vil De da forklare det?
– Hun var bare ute av seg.
– Treverket i døren er splintret, fru Elen. Den som kastet seg mot døren, gjorde det enten i fullt raseri eller som en bevisst handling for å få opp døren, og hva som fremstår som verst, Britas sak tatt i betraktning, vet jeg ikke.
– Britas sak?
Han fomlet i vesken sin og trakk opp et ark. – Dette er Brita Hartvigsens håndskrift, sa han og pekte på noen ord som var skriblet i blekk.
Som forstenet så Elen på ordene som var skrevet med skjelvende skrift. Hun gjenkjente ordene. De var fra listen som de hadde skrevet søndagskvelden i et forsøk på å samle tankene.
Vi kan drepe frøken Julie, eller Johan, eller begge!

Til toppen

Bøker i serien