Da Olga og Rufsen kom tilbake og gikk opp på rommet, hadde Tova ennå ikke dukket opp.
– Burde ikke Tova vært tilbake nå? spurte Norma. Hun sto ved vinduet og kikket ut. – Det er mindre enn en halv time til Laura ber oss slukke lyset. Hva tror dere hun gjør om ikke Tova er kommet tilbake?
– Jeg håper hun får juling, sa Dora tørt. – Men jeg tviler på at det skjer.
– Jeg skjønner ikke hva som går av henne, sa Norma engstelig. – Hun vet at vi ikke får lov til å være ute så sent, og ...
Hun ble avbrutt av at døren gikk opp, og Tova kom inn. Hun smilte fra øre til øre og danset inn i rommet.
– God kveld, alle sammen, sa hun. – Har dere savnet meg?
– Hvor har du vært? sa Norma strengt. – Det er like før lyset skal slukkes!
– Om det er like før, så betyr vel det at jeg rakk det akkurat? svarte Tova og lot ikke til å være det minste bekymret. Hun dumpet ned på sengen med en liten latter. – Bare så dere vet det, så hadde jeg en helt herlig kveld med Stefan! Hun sukket henført. – Han er akkurat så flott som jeg drømte om at han ville være, oppmerksom og god.
– Har du vært med Stefan helt til nå? spurte Dora. Hun kastet et raskt blikk på Olga, som fikk det med seg selv om hun lot som om hun bare var opptatt av Rufsen.
– Jeg kan da ikke røpe slike hemmeligheter! sa Tova med en liten latter. – Eller kanskje jeg kan det likevel, for jeg klarer visst ikke å holde det for meg selv. Ja, vi har vært sammen hele kvelden, og det var bedre enn jeg hadde drømt om. Vi skal møtes igjen også.
– Jeg tror deg ikke, sa Dora. – Stefan har ikke vist deg noen interesse før, hvorfor skulle det ha endret seg nå?
– Fordi han ikke har kjæreste lenger. Han fortalte meg det, sa Tova lykkelig. – Det er slutt mellom dem.
– Men du er altfor ung for ham, fortsatte Dora.
– Pøh! Han er bare noen år eldre enn meg, og dessuten sa han at jeg hadde forandret meg og virket mer voksen enn før.
– Sa han virkelig det? spurte Dora tvilende.
– Ikke med rene ord, men det var absolutt det han mente, la hun til med en latter som skar i Olgas ører.

Til toppen