Til verdens ende (Heftet)

Serie: Brenninger 7

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Brenninger
Serienummer: 7
ISBN/EAN: 9788202691622
Kategori: Romanserier
Omtale Til verdens ende

Dypt rystet over rettssakens utfall, kan ikke Eir gjøre annet enn å vende hjem fra Ålesund. Men først oppsøker hun Agathe Nome på sanatoriet. Der venter en ubehagelig overraskelse.

Imens må Disa legge ut på en ganske annen ferd …

Disa reiste seg, stiv og støl etter de siste dagene med reising. Merket hun ikke også en lett skjelving da hun steg ned og fangeføreren nikket til henne?

«Da var det adjø,» sa han og rødmet.

Betjenten skulte mot ham. «Hvorfor er ikke fangen i jern?» spurte han strengt.

Til toppen

Andre utgaver

Til verdens ende
Bokmål Ebok 2021

Flere bøker av Karen Støylen:

Utdrag

Luften var det første Disa la merke til etter den lange og kronglete ferden over fjellet. Den var annerledes her enn langs kysten. Tørrere og kaldere. Og nå som karjolen trillet rundt i Kristianias bygater, var den også merkbart tettere. Selv Disa, som hadde reist hele livet, ble overrumplet av det yrende folkelivet i de brede gatene. Hun hadde for det meste besøkt mindre havnebyer, men her var hun omringet av høye rekker av hus på alle kanter. Hester klapret over brosteinen, og mennesker hastet opp og ned langs gaten.

«Sååå,» sa fangeføreren til hestene som ble urolige da en hestesporvogn dreide forbi dem i et kryss. «Roolig.»

«Se deg for, din knøl!» ropte føreren av sporvognen og hyttet med neven.

Fangeføreren hevet øyenbrynene og gløttet bort på Disa.

Det hadde ikke gått lange tiden etter avreise fra Ålesund før Disa hadde klart å overtale karen til å løsne jernet hun var fastlåst i. Den unge mannen rødmet blygt når Disa snakket til ham, og det var tydelig at han var en av dem som var blitt fullstendig fortryllet av henne.

«Nå er vi snart der,» sa han og hyppet på hestene.

Disa fikk øye på et stort murbygg på venstre hånd, og selv om fangeføreren ikke sa det, visste hun at de nå var fremme. Fangeføreren stanset foran en bred port, hoppet ned av karjolen og bandt hesten fast til en stolpe. Han banket på en mindre dør som var innfelt i den brede porten, og etter en stund ble den åpnet.

«Jeg har med meg en fange,» erklærte han.

Mannen ble stående i døren og granske Disa, som satt urørlig i karjolen.

«Hvem?»

«Disa Borollo,» sa fangeføreren og kremtet, før han leverte fra seg en mappe som den andre mannen åpnet og bladde seg raskt igjennom. Stadig kastet han blikk mot Disa.

«Bli med meg,» sa han til slutt og la papirene tilbake i mappen. Betjenten var bredskuldret med tykt, svart hår som stakk ut under uniformslua.

Disa reiste seg, støl og stiv etter de siste dagene med reising. Merket hun ikke også en lett skjelving da hun steg ned og fangeføreren nikket til henne?

«Da var det adjø,» sa han og rødmet.

Betjenten skulte opp mot ham, og deretter på Disa. «Hvorfor er ikke fangen i jern?» spurte han strengt og kikket på fangeføreren som satt der, svar skyldig.

«Jeg …» begynte fangeføreren, men Disa avbrøt ham.

«Jeg har ikke planer om å dra noe sted, så jeg ba August om å få dem fjernet.» Disa fikk et stikk av dårlig samvittighet for å ha klart å overtale den unge mannen.

«Dette blir rapportert, det skal du vite!» brummet betjenten og henvendte seg til Disa. «Men du har saktens helt rett. Du skal ikke dra noe sted.»

Disa så seg rundt. Foran henne lå institusjonen der hun skulle tilbringe de neste tre årene av sitt liv. Dette massive bygget som ruvet foran henne, gjorde henne kald innvendig. Dette var det siste hun så av det daglige livet til frie mennesker, mennesker som nå hastet forbi. Enkelte kastet nedlatende blikk mot henne. Hestevogner drev gjennom gatene, og hun tok til å undre seg. Kom hun noen gang til å slippe ut herfra?

På stive ben gikk hun gjennom den smale døren i porten, og betjenten låste den bak henne.

«Følg med meg,» sa han.

Disa fulgte den store mannen inn i et gårdsrom som var avgrenset av bygninger og to sidefløyer med hver sin svalgang.

«Det står at du har prøvd å myrde en mann, likevel satte fangeføreren deg løs. Hvordan har det seg?» spurte betjenten da de krysset gårdsrommet.

«Han var vel bare hyggelig mot meg,» svarte Disa fraværende. Hun var mer opptatt av å se seg rundt. Det var en slik underlig stillhet nå som hun var innenfor porten. Larmen fra gaten hun nettopp hadde stått i, var fjern, og hun kjente seg brått usikker her inne, omgitt av denne ringmuren. Så … redd.

«Nå vel. Om det kanskje ikke stemte før du kom inn hit, så stemmer det i hvert fall nå. Her har du ingen steder å dra.»

Til toppen

Bøker i serien