Sofia mister en som står henne svært nær, og hun må lære seg å stå trygt på egne ben til tross for savnet. En ulykke setter henne ut av spill, og Sofia forstår at hun må ha hjelp for å få hverdagen til å gå rundt. Alt e bra med frøken, hvisket Sofia. Hun rakk akkurat å se Fredrik Augusts lettede uttrykk før øynene gled igjen. Magnus klemte hånden hennes hardt, tydelig lettet han også. Hun ble liggende en stund og høre på lydene fra de andre som forsøkte å liste seg rundt i huset. Det var noe beroligende over det hverdagslige, og hun smilte inni seg. Hun ville leve. De hadde overlevd. Eller...
