Tjernets forbannelse (Heftet)

Serie: Soloppgang 93

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 93
ISBN/EAN: 9788202653446
Kategori: Romanserier
Omtale Tjernets forbannelse

Etter det overraskende møtet med Karolius, kommer Marina seg hjem og føder sin og Olas sønn. Petra livner endelig til ved å ha fått en lillebror. Men så forsvinner hun brått. Ola og Marina finner klærne hennes i en haug ved tjernet i skogen. Kan hun ha blitt offer for tjernets forbannelse?

Marina fikk ingenting til å stemme. Om hun forsøkte å få frem noen syner, så hun bare et hav av mørke – og tjernet var mørkt som svarte natta.

Til toppen

Andre utgaver

Tjernets forbannelse
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Alle tanker forsvant da Rolf plutselig kom bort til henne. Hun så etter grossererfruen, men hun var ikke å se. Heldigvis, for hun fikk vondt i magen av nerver.
«Bergliot! Der er du endelig,» sa han med et smil og så på henne. «Jeg har sett på deg i smug. Du er så vakker.»
«Takk, Rolf, men det passer seg ikke at vi taler sammen alene. Folk holder øye med oss,» sa hun lavt. 
Han plystret lavt. «Når begynte du å bry deg om det? De folkene der har ikke noe med oss å gjøre. Jeg kjenner nesten ingen av dem. Det er mor og far som kjenner vertskapet. Jeg er bare med, fordi jeg må vise meg sammen med dem.»
«Ja vel, men likevel … det er litt vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det, men din mor … Hun liker ikke at vi snakker sammen. Jeg fikk høre litt av hvert da hun var i forretningen. Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt.»
«Ble du? Nei, slutt å tøve. Mor er harmløs. Hva sa hun da?»
«Å, det kan være det samme, men vi to kan aldri bli … Vi kan aldri bli kjærester. Det var det din mor mente, for hun sa at vi måtte vente til jeg ble i hvert fall atten år. Det vil si at du allerede er gift med en annen kvinne, det.»
Han måpte. «Det har hun vel ikke sagt? Er du sikker på at hun mente det?»
«Ja, det er jeg, for det var en tydelig advarsel. Jeg må lystre, ellers kan det være at Elvira mister kunder.»
«Hva? Det er det dummeste jeg har hørt. Mor er avhengig av Elviras hjelp. Hun går kun til hennes forretning. Nå er det jo du som skal ta deg av mor når hun kommer. Hun skryter av deg. Dette forstår jeg ikke, og jeg har ikke planer om å gifte meg. Vi har heller ikke snakket om det, Bergliot. Vi har så vidt blitt kjent. Nå skinner det igjennom at du er ganske ung,» flirte han, men hun syntes ikke det var morsomt.
«Ja, jeg vet det, men din mor var meget skarp, selv om hun smilte og …»
«Denne samtalen vil jeg ikke høre på,» sa han. «Beklager, men jeg trodde at du var en selvstendig pike. Min mor mente det ikke slik. Du har misforstått henne.»
«Hvordan mener du vi skal bli kjent når hun sa at vi kun kan møtes når det er selskaper eller ball?»
«Sa hun det?»
«Ja, det gjorde hun. Dette blir for komplisert. Jeg er lei meg, for jeg har aldri forstått at dere som er velstående holder på med et spill og leker dere, mens andre sulter.»
Han stønnet. «Det har da ingenting med oss å gjøre. Jeg vil bli kjent med deg. Rusle turer og møtes på kafé. Det er fullt lov, skal jeg si deg, og jeg bestemmer det selv.»
«Jeg tror nesten ikke det, Rolf. Du burde kanskje snakke med moren din, men du må ikke nevne meg, for da blir Elvira rasende.»
Han nikket. Så med ett formel ut, og der og da mente hun at hun hadde tapt. Det var nok derfor fru Ottersen holdt seg unna. Hun kjente sønnen sin og visste at Bergliot var ung. Dermed fikk hun det som hun ville uten å lage for mye drama ut av det. En advarsel var nok – dog på en pen måte.
Rolf gikk fra henne og sluttet seg til noen andre gjester. Bergliot sto alene tilbake og kjempet mot tårene. 
Da var det eventyret over, tenkte hun, og kjente seg hatsk. Storfolk og velstående kvinner var ikke til å stole på.

Til toppen

Bøker i serien