Kom ... kom ...! Karen snublet av gårde. Hun merket ikke vinden som rev i klærne, eller den fuktige kulden som drev inn fra fjorden. Hun var i sin egen verden, hvor ingen kunne nå henne. Hun stanset ved naustet og støttet seg til veggen. Det svimlet for henne, og på grunn av mørket kunne hun bare se konturene av omgivelsene. Hun lente hodet mot veggen og lyttet. Det var noen som lo, var det ikke? Et barns latter. – Elfrida! hvisket hun. Var det hun som ropte? Hun la hendene over magen. Der inne lå et lite frø. Et barn som aldri kom til å bli født. Hennes hemmelighet ... Et hulk banet seg frem og forsvant med vinden. Gud, hvor sliten hun var! Det skulle bli godt å få fred. Peder ble bare et fjernt minne, gården, som hadde betydd alt for henne, eksisterte ikke. Ikke ungene. Hun var alene i en mørk og dyster verden. Ikke et lysglimt var å se. Hun rettet seg opp. Sto en stund og svaiet, som et spinkelt tre i vinden. Satte føttene foran seg. Ett skritt ... to skritt ... Ut på bryggen. Et svakt lys fra en måne i ne viste henne veien ut på bryggen av grå trebord, vasket av sjøen gjennom årtier. Hun visste at bordet helt ytterst knirket. Vannet under henne sukket og klynket som et lite barn. En brottsjø slo innover, og hun holdt hendene opp foran seg. Det salte vannet drev i luften rundt henne. Hun kjente smaken på leppene, fuktigheten i ansiktet, og det sved i øynene, som salte tårer. Hun tok et forsiktig skritt frem, så ett til. Hørte det knirke under henne, og visste at like foran henne lå dypet. En brå angst kom over henne, og hun slo armene beskyttende om seg selv. Hva var det hun holdt på med? Hun virret med hodet og forsøkte å få tankene på plass. Var det dette hun ville? Hun hadde alltid vært redd for havet. Det glupske uhyret som slukte alt og som tok faren fra henne. Hun kunne fremdeles høre morens fortvilte gråt der hun sto med tre små jenter rundt seg. Skulle hun ...? – Nei! Hun ropte ut i redsel og tok et skritt tilbake, men snublet i trebordet som stakk opp. Hun veivet med armene, og skrek da hun gled over bryggekanten og falt ned i dypet.

Til toppen