Tomt hus (Heftet)

Serie: Sønnavind 93

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Tomt hus
Serie: Sønnavind
Serienummer: 93
ISBN/EAN: 9788202574741
Kategori: Romanserier
Omtale Tomt hus

Elise inviterer til selskap på fødselsdagen sin, og føler en stor takknemlighet for sin store og kjære familie. Tenk at de er så mange! Så heldige hun og Johan har vært! Men når Johan legges inn på sykehus like etter, blir ensomhetsfølelsen desto sterkere …

Hun savnet Johan, klarte ikke å venne seg til å være alene i huset. Hun savnet stemmer, dører som gikk opp og ble smelt igjen, latter, liv og røre. «Jeg egner meg ikke til å være alene,» sukket hun høyt. Hun var født til å ha en stor familie rundt seg, mange å ta seg av, mange å dekke på til. Noe så stusslig som en ensom tallerken på bordet, bare en skje, kniv og gaffel. Det var ikke noe hyggelig å tenne et stearinlys engang.

Til toppen

Andre utgaver

Tomt hus
Bokmål Ebok 2018
Tomt hus
Bokmål Nedlastbar lydbok 2019

Flere bøker av Frid Ingulstad:

Utdrag

Elise tok Peder på ordet og sendte ut innbydelser til alle i familien. Heldigvis falt 70-årsdagen hennes på en søndag slik at den kunne feires om formiddagen. Hele slekten kom; Jostein og Hugo Hagbart fra Eidsvoll, Sigurd og Lise fra Fredrikstad, Henrik og familie fra Nordstrand og alle de andre fra sine respektive kanter av byen.

Til Elises store lettelse opprant dagen med nydelig, varmt sommervær. Rosalind, Elvira og Ragnhild hadde bakt kaker og rundstykker og laget fiskekabaret. Nå kom de og dekket bordene ute og pyntet dem med markblomster. Da alle gjestene var kommet, var det så fullt av festkledde mennesker foran verksmesterboligen at folk på brua stanset opp og glodde nysgjerrig ned på dem.

Teodor hadde festet et norsk flagg i sommerhatten sin og kom smilende arm i arm med sin Olaug. Pauline hadde greid å gå ned noen kilo og hadde klart å få på seg sommerkjolen hun fikk sydd til sin 25-årsdag, mens Peder hadde gitt opp å kneppe igjen jakken på sin lyse sommerdress. Margrete og Birger var lykkelig forelsket mens Jostein hadde tungt vemod i blikket etter å ha blitt en erfaring rikere. Lillegutt, Karoline, Johan Sverre, Jensine og Lille-Sylvia sprang mellom bordene og sprudlet og hoppet av glede over å være sammen. Hugos røde krøller begynte å bli grå, han var rank i ryggen og hadde fått noe verdig over seg som sammen med hans deltakende vesen fortalte at han var prest. Ragnhild kom i siste mote; rundskåret skjørt som sto rett ut når hun svingte seg rundt, ettersittende topp og bredt strikkbelte om livet, mens Hilda kom med tupert hår og digre øredobber, drakt med altfor trangt skjørt og høye hæler. Hun har glemt at hun ikke er tyve år lenger, tenkte Elise som smilte og frydet seg over å se alle hun var så inderlig glad samlet på ett brett. For en gave!

Johan var plaget av ryggen og hadde satt seg på benken ved husveggen sammen med herr Bolstad Syversen, mens Teodor sto sammen med Evert og diskuterte gruveulykken på Svalbard. Elise snappet bare opp noen få ord fra Evert om at arbeiderne var blitt truet med oppsigelse hvis de sladret om det som hadde hendt.

Det var tydeligvis en muntrere samtale mellom Henrik og Sigurd. Etter hva Elise forsto, snakket de ivrig sammen om Sigurds planer om å flytte til hovedstaden. Han ønsket å bo på Lambertseter, hørte Elise til sin forundring at han sa. Hadde han tenkt å gifte seg med Lise? Elises blikk gled bort på den fremmede. Hun måtte innrømme at Lise var pen. Elegant var hun også, men det var noe ved blikket hennes som gjorde Elise urolig. Det hadde vært nok av vanskelig kvinner i deres familie gjennom årene, tenkte hun. De trengte ikke flere.

Det gledet henne å se Rosalind, Elvira, Adele, Margrete og nykommeren Lise stå og prate så muntert sammen, og det samme gjaldt Torunn, Sylvia, Ingjerd og Hilda. Det lot til å bli et vellykket selskap.

Da maten var servert og de hadde spist første omgang med fiskekabaret, reiste Johan seg for å holde tale for henne. Han kremtet, tørket bort en tåre i øyekroken og sa med rusten stemme: «Du er en edelsten, Elise. Du er mor med stor M, hustru med stor H og venn med stor V. Alle er vi glade i deg. Skulle jeg miste deg, ville hele min verden falt i grus.» Han begynte å gråte og måtte sette seg, enda Elise visste at han hadde et langt, ferdigskrevet manuskript i lommen. Herr Bolstad Syversen klappet ham på skulderen og sa høyt: «Det var en meget god tale for bruden, herr Thoresen. Skål!»

De unge kniste, de eldre smilte medfølende og Teodor grep tak i trekkspillet sitt for å få gjestenes oppmerksomhet over på noe annet. Øyeblikket etter ga tonene av «Se der danser bestefar» ekko i de høye fabrikkveggene på Graahs spinneri, etterfulgt av «En sjømann elsker havets våg» og «Flickorna i Småland».

Til toppen

Bøker i serien