Med ett husket hun hva faren hadde fortalt om Uppsalablotet, og grøsset. Det var jo i Svearike, da måtte Folke ha hørt om det. Uppsalatempelet var et av de siste hedenske templene som var i bruk. Hvis sykdom eller hunger herjet, ofret de til Tor. Hvis krig truet, ofret de til Odin. Hvert niende år ble det feiret en felles høytid i Uppsala, det gjaldt alle landskapene i Svearike. Ingen kunne fritas fra å møte opp, og alle, selv kongen, måtte sende sine gaver dit. De som hadde sverget seg til kristendommen, måtte kjøpe seg fri fra å delta i ofringen. Det skulle ofres ni av hver art; av hunder, hester eller mennesker, alle hanner. Blodet skulle forsone gudene, og kroppene ble hengt opp i trærne i den hellige lunden. En kristen biskop hadde vært til stede og vært rystet. Han så syttito døde menn henge i trærne.
Hun grøsset igjen og forsøkte å få tankene over på noe annet. Torshammeren behøvde ikke å ha noe med bloting å gjøre, den behøvde ikke engang å ha en magisk kraft. Alt kunne ha vært tilfeldigheter.
Til toppen