Hva var det Åsa sa? «Sverker sier at det er noe ved måten du går på, hvordan du snakker, hvordan du ter deg. Han tror moren hans har rett og frykter at jeg er i fare.» Hva i all verden hadde han ment med det? At hun var en trollkvinne? Eller at hun ikke var den hun utga seg for å være?

Det føltes som om nettet snørte seg sammen rundt henne. Hva var det med henne siden hun stadig dumpet opp i farlige situasjoner? Var hun en ulykkesfugl?

Hun krabbet ut av sengen. Åsa måtte forsøke å få ut av ham hva han tenkte, det var hennes eneste mulighet til å få vite om hun var i fare eller ikke.

Alv våknet, satte seg opp i sengen og gned seg i øynene. – Pus? utbrøt han straks og så seg omkring.

– Pus er på gulvet. Kom, skal jeg skifte på deg og få på deg klærne.

Hun småpratet med ham mens hun holdt på, og forsøkte å skyve vekk tanken på Sigges skjebne og Sverkers mistanke. Deretter matet hun gutten og lot ham til slutt krabbe rundt på gulvet på jakt etter kattungen.

Sammen med Åsa satte hun seg for å spise morgenmaten.

– Jeg har ligget og tenkt på det du sa, Åsa. Jeg ble skremt da du fortalte at Sverker synes det er noe rart med meg.

Åsa så opp fra grøtbollen. – Det har han ikke sagt.

– Du sa at han synes jeg er annerledes enn andre, at det er noe ved måten jeg går på, hvordan jeg snakker og hvordan jeg ter meg.

– Det er ikke det samme som å si at du er rar.

– Jeg sa ikke at jeg er rar, men at det er noe rart med meg.

– Det er ikke noe å bry seg om. Sverker mente ikke noe vondt med det.

Ingebjørg sukket oppgitt. – Skjønner du ikke hvor jeg vil? Du har vel ikke allerede glemt hva vi talte sammen om i går kveld? Sverkers mistanke er livsfarlig, Åsa. Ikke for deg, men for Alv og meg. Det kan godt hende at det bare var ord som falt ut av ham uten at han har tenkt noe særlig over det. Det er du nødt til å finne ut av. Om vi kan fortsette å bo her, avhenger av Sverker. Han er den eneste som vanker her på torpet, nesten den eneste vi snakker med, bortsett fra at jeg hadde et kortvarig besøk av en av grannene våre fra den andre siden av gravhaugen. Hvis Sverker synes det er noe rart med meg, er det ikke usannsynlig at han nevner det for andre. Det må du gjøre alt du kan for å forhindre. Jeg tror ikke du har lyst til å reise herfra nå som du har fått ham til kjæreste.

Åsa så forskrekket på henne. – Vær så snill, fru Ingebjørg, ikke si at vi skal reise!

Til toppen