Forfatter: | Yvonne Andersen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2017 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Årringer |
Serienummer: | 31 |
ISBN/EAN: | 9788202537715 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Yvonne Andersen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2017 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Årringer |
Serienummer: | 31 |
ISBN/EAN: | 9788202537715 |
Kategori: | Romanserier |
Lensmannsvikaren er overbevist om at Aron har drept Isabella Bøchmann, og bestemmer seg for å arrestere ham. Silja reiser til Stallanstorpet for å advare Aron, men kommer for sent.
«Nå får jeg ham aldri hjem igjen,» hulket Aino.
«Å jo, det gjør du. Vi gir oss ikke. Hører du?» Hun trakk seg unna og så bestemt på finnejenta mens hun tørket de våte kinnene hennes med hånden. «Nå må du være sterk, Aino. Sterk som aldri før.»
Silja sto med dokumentet fra sorenskriveren i hånden og stirret på den sirlige underskriften. Hun gjenkjente den med en gang. Engebreth Bøchmann. Bokstavene i navnet hans fløt utover i en grumsete tåke. Trommingen fra svigerfarens butte fingre mot det blankpolerte skrivebordet hadde opphørt. Hun rev blikket fra dokumentet og tvang seg til å se på svigerfaren. «Dette … dette kan ikke være riktig,» begynte hun med lett skjelvende røst, full av gråt. «Engebreth har ikke skrevet under.» «Er De blind? De må da se at navnet er skrevet med hans skrift.» Han satt bedagelig tilbakelent i stolen med hendene flettet i hverandre over den vinrøde silkevesten. Ansiktsuttrykket var triumferende og fandenivoldsk. «Nei,» protesterte hun, mer høylytt denne gangen, og flyttet blikket bort på lensmannsvikaren. «Han ville aldri ha skrevet under. Vi var enige om dette.» Lensmannsvikaren så brydd ut og vek unna med blikket. Det var ikke mye assistanse å få fra den kanten, forsto hun. Svigerfar har vel lensmannsvikaren i sin hule hånd også. Kjøpt og betalt. Hun lukket øynene. Tankene raste rundt mens hjertet nektet å slå seg til ro med at Engebreth hadde skrevet under. Dokumentet måtte være falskt. Hun var ikke i tvil! Da hun åpnet øynene igjen ble blikket dratt mot noe hun nok hadde sett før, men ikke riktig lagt merke til. På veggen bak svigerfaren, rett over hodet hans, hang et villsvinhode med solide støttenner og et tomt, glassaktig blikk. Midt i elendigheten ble hun overmannet av den absurde tanken på likheten mellom svigerfaren og dette for lengst døde dyret som prydet kontoret. Var det skogvokteren som hadde æren for nedleggelsen? Hun ble revet ut av tankene av svigerfarens irriterte røst. «Stå ikke der og kop! Jeg har ikke tid til mer tull fra Deres side. De kan skrive under her.» Han lente seg frem og skjøv blekkhuset mot henne. Blikket var iskaldt. Eller var det brennende djevelsk? Hun skuttet seg og fikk frysninger nedover ryggen. Hun ble tvunget til å skrive under på en pakt med selveste djevelen. En pakt med sitt eget blod.