Tyvene (Heftet)

Serie: Jordbærdamene 15

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Jordbærdamene
Serienummer: 15
ISBN/EAN: 9788202538408
Kategori: Romanserier
Omtale Tyvene

Ellen bestemmer seg for å overraske Tom og Marius med noe godt etter middagen, men det går ikke helt som planlagt.

Glasuren var ferdig. Riktig fin var den blitt. Hun smakte med en finger. Umm, så deilig! Da var det bare å få kaken ut av formen og over på et fat, før hun pyntet den og bød guttene sine på en ordentlig hyggestund. Ellen snudde seg. Hun stirret forfjamset. Det kunne da ikke være mulig?
Hun rynket brynene og stirret enda en gang. Bordet var tomt. Kaken var vekk.

Til toppen

Andre utgaver

Tyvene
Bokmål Ebok 2017
Tyvene
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017

Flere bøker av Synnøve Eriksen:

Utdrag

Etter stolt å ha vist frem den nye dongeribuksa av merket Wrangler for resten av familien, var Felix rask med å skifte til den gamle. 
«Den nye må spares til i morgen,» sa han med et tilfreds smil da de benket seg rundt kjøkkenbordet for å spise aftens.
«Jeg tror neppe buksa går i stykker om du spaserer et par runder på stuegulvet,» kom det spøkefullt fra Stephan idet han strakte seg etter et smørbrød med leverpostei.
«Jeg vil allikevel ikke innvie den før første skoledag.»
Felix strøk hånden gjennom det nyklipte håret. Herrefrisøren i Prinsens gate hadde laget en aldeles perfekt og moteriktig ducktail. Felix hadde møtt Louise i byen etter at hun var ferdig på arbeidet, og de to hadde hatt en handlerunde for å gjøre ham presentabel til første dag på Vahl realskole. Som vanlig hadde Felix vært beskjeden og ikke ytret noe ønske om valg av klær. Da de kom inn i ungdomsavdelingen til stormagasinet kunne likevel ikke Louise unngå å se at blikket hans dvelte ved de populære dongeribuksene som lå strategisk plassert på et bord midt i lokalet. Dermed kom hun hjem med en svært fornøyd fjortenåring.
«Det er lurt at du sparer buksen til i morgen,» sa Louise. «Du kommer til bli ordentlig fin.»
«Felix vil nok helst være barsk,» innskjøt Stephan. «Gutter bryr seg ikke om å være fine.»
«Jeg forbeholder meg retten til å være fin selv om jeg er gutt,» humret Arthur.
«Du er mann, ikke gutt.»
«Guttemann,» fniste Sissel.
«Jeg trenger også ny bukse,» ropte Mette med munnen full av ostesmørbrød.
«Du fikk da et par strekkbukser for bare noen uker siden,» innvendte Louise.
«Men jeg må ha flere, for jeg skal slutte med kjoler og skjørt og bare gå i bukser.»
«Hva er nå det for slags påfunn?» 
Louise skjenket mer kakao i krusene deres. Fatet med påsmurte smørbrød var også snart tomt, konstaterte hun. Familien hennes var glad i mat. Louise var stadig like forbauset over alle brødskivene de kjørte i seg til aftens, selv om det bare var få timer siden de satte til livs middagen som i dag besto av fiskekaker i brun saus med poteter og revne gulrøtter.
Mette drakk en stor slurk med kakao.
«Bente kler seg bare i bukser. Moren hennes mener at det er mest praktisk når vi går tur med Karo. Det synes jeg du skal mene også.»
Louise undertrykte et aldri så lite sukk. Etter å ha vært fra hverandre i ferien, hang nå Bente Helgesen og Mette igjen sammen som erteris. De gikk i samme klasse, og Mette satt på pulten bak Bente ved vindusrekka. Begge var med i skolemusikken og tok følge til øvinger, men det var mer enn musikken og skolen som bandt dem sammen. I vinter fikk Bente en valp, en søt liten buhund med lysebrun pels og krøll på halen.
Fru Helgesen hadde fortalt Louise at hunden ble kjøpt for at ikke Bente skulle være alene når hun kom hjem fra skolen. Bente var enebarn, og begge foreldrene arbeidet, faren som bankfunksjonær og moren på sentralbordet til Drosjesentralen. De var også katolikker, hadde Louise fått vite av Mette. Derfor måtte Bente gå i kirken på søndager, før hun kunne dra på utflukt sammen med Mette og Karo.
Denne hunden, som på alle måter var både pen og snill, hadde vært gjenstand for en lang rekke diskusjoner i løpet av det siste halvåret. Mette hadde stadig vekk utdypet hvor urettferdig det var at hun ikke fikk ha dyr, men heldigvis lot det nå til at hun slo seg til ro med at hun kunne gå turer sammen med Bente og Karo. Mette var også ofte på besøk hos familien Solbakken og så til de to skilpaddene. Dermed forsvant en strid og åpnet for en ny. Denne voldsomme iveren etter å gå i bukser hadde ikke Louise hørt før i kveld. Hun kom med sitt syn på saken: «Du kan bruke bukser så mye du lyster,» sa hun. «Men når du møter til første skoledag i morgen, synes jeg oppriktig talt at du skal ta på deg kjole. Jeg har for øvrig strøket den blå med puffermer som du synes så godt om.»
«Det var før, nå liker jeg bare bukser.»
«Du har jo på deg kjole nå,» påpekte Felix.
«Ja, men det er fordi alle buksene mine er skitne.»
«Det kan jeg ikke skjønne,» sa Louise. «Jeg vasket da forleden.»
«Hvis du bare skal gå i bukser blir du gutt,» ertet Sissel. «Guttejente.»
«Barnunge!» skrek Mette. «Grinunge!»
«Du er dum!»
«Den som sier at andre er dumme er selv dum!»
«Hold nå opp!» kom det irettesettende fra Stephan. 
«Enig,» sa Arthur. «Nå spiser vi og hygger oss.»

Til toppen

Bøker i serien