Unge Hjerter (Heftet)

Serie: Alvestad 67

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Alvestad
Serienummer: 67
ISBN/EAN: 9788202693862
Kategori: Romanserier
Omtale Unge Hjerter

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.

Det svimlet for Anders. Følelsene bruste gjennom ham som bølger, trakk ham med seg. Han så på Agnes, på det uskyldige åsynet hennes. Gud hvor flott hun var.
Så kysset han henne tilbake. På munnen.

Til toppen

Andre utgaver

Unge Hjerter
Bokmål Ebok 2021

Flere bøker av Elin Brend Johansen:

Utdrag

Ingrid tok en stor slurk av vinglasset. Hun pleide sjelden å nyte alkohol utenom i selskap, og selv da var hun måteholden. Men nå hadde hun kjent behovet for et glass.
Hun lente seg tilbake i stolen og stirret ut på den døende dagen. Snart ville mye på Alvestad forandre seg. Om tre dager ankom Maren gården, og Ingrid var spent på hvordan dette ville forløpe. Hun skulle gjøre det hun kunne for å ta godt imot Edvards datter, men hadde ingen styring på hvordan folk i bygden ville velge å omtale saken. Maren kunne risikere å bli årets største skandale på folkemunne. Ingrid visste ikke om Maren hadde rygg til å bære noe slikt. Hun hadde selv opplevd folkesnakk i ulike perioder, og det kunne gå på humøret løs. Og når rykter først hadde begynt å løpe, kunne det være vanskelig å få stilnet dem. Da ble de gjerne en sannhet som folk begynte å forholde seg til.
– Er det her du sitter? Edvard kom inn i stuen. Han var dratt under øynene. Den siste uken syntes Ingrid at han brått virket meget eldre. Som om løgnen han hadde levd på, hadde frarøvet ham noe da den steg til overflaten. – Og du drikker vin? fortsatte han.
– Ja, jeg gjør det. Ingrid så ned i den mørkerøde væsken.
– Dette med Maren går nok bra, skal du se. Folk vil sikkert snakke litt, men så kommer de over det og får annet å sladre over. Men det er noe helt annet vi blir nødt til å tale om. Dåpsselskapene, slo Edvard fast.
Ingrid strøk fingeren over glasset. Så nikket hun. – Maren skal bli en del av familien, men samtidig tror jeg ikke Victoria og Karen Sofie vil sette pris på å få en slik skandale i fanget, midt opp i de lykkelige omstendighetene. Det synes jeg vi må ta hensyn til.
– Maren vil nok forstå at det er best hun blir på Alvestad, hun er en klok kvinne, sa Edvard rolig. – Så får vi håpe Bjørg og Bjørn Anders også slår seg til ro med dette forehavendet på sikt, når de har fått tid på seg til å venne seg til hele tildragelsen.
– Vi får håpe det, sukket Ingrid. Skjønt hun hadde sine tvil, spesielt på vegne av Bjørg. Svigerdatteren var ikke den mest fleksible. Hun endret sjelden mening når hun først hadde satt seg noe i hodet.
– Og nå håper jeg at du vil bli med meg opp. Jeg har noe å vise deg.
Ingrid så forundret på Edvard. Hun drakk opp vinen, satte fra seg glasset og reiste seg. – Er det mer som står på?
Edvard svarte ikke, ledet henne bare opp trappen og inn på soveværelset. Der lukket han døren bak dem.
– Edvard, jeg er trett, sa Ingrid rolig. Det var ikke hele sannheten, men hun var fortsatt ikke kommet dit at hun opplevde det som naturlig å dele leie med ektemannen igjen. Hun måtte få sviket hans på avstand.
– Da håper jeg at dette kan gjøre deg mer våken. Edvard åpnet den ene kommoden og trakk frem en liten gave som lå gjemt blant klærne. – Jeg ville bare gi deg denne, som takk for at du har vist så meget forståelse for dette med Maren. Den siste tiden har jeg blitt minnet om hvilken fantastisk kvinne jeg er gift med, og hvor meget omtanke som bor i deg, Ingrid. Du har ikke bedt om å få opphevet ekteskapet, selv om du kunne ha gjort det. Ikke noe kan gjøre godt igjen den synd jeg har brakt inn i vårt ekteskap, men jeg håper du kan se på dette som et prov på hvor høyt jeg elsker deg.
Ingrid tok imot den lille esken Edvard rakte henne. Den var pyntet med et rødt bånd. Hun knyttet opp båndet og løftet forsiktig av lokket. På en rød fløyelspute hvilte det en sølvring i filigran med en liten, rød edelsten. Ringen var noe av det vakreste Ingrid hadde sett.
Edvard sank ned på kne og grep Ingrids ledige hånd. – Med denne ringen vil jeg gi deg et nytt løfte, Ingrid. Jeg har forbrutt meg mot ekteskapet vårt. Jeg sverger på at det ikke skal skje igjen.

Til toppen

Bøker i serien