– Herr Lind, sa hun og med rolige skritt stilte hun seg foran ham. – Jeg er direktør Stine Frydenberg her ved «Cirkus Solens Barn».

Barry kikket blekt opp da han hørte denne stemmen fra fortiden. En stemme som Stine antok at han hadde brukt mye krefter på å prøve å glemme.

– Du …? sa han og for sammen, mens sønnen sto ved siden av og sendte faren nervøse blikk og spurte om han skulle hjelpe ham å holde skuldervesken? For nummeret deres. Alt det de hadde øvd sånn på. Faren ble vel ikke uvel og ikke kunne delta?

– Skal jeg hente et glass vann til deg, far? Går det bra?

Stine smilte mot guttungen. – Din far er nok bare rammet av rampefeber. Det kan skje selv den beste når man står foran et viktig publikum. Hun snudde seg mot Barry. – Ta det med ro, herr Lind. Det skal meget godt gjøres å ikke være blant venner her på «Cirkus Solens Barn». Og vi hører gjerne hva du har på hjertet. Jeg skjønner det slik at du har noe å fremføre? Jeg hører rykter om et nummer der du nærmest framstår som en … klovn? Stemmer det?

– Eh … en klovn? stotret Barry, hvit i ansiktet. – Jeg vet ikke …

– Ikke? sa Stine og målte ham fra topp til tå. – Det er blitt meg fortalt at nummeret ditt har visse klovnete kvaliteter.

– Eh … sa Barry og sendte sønnen et skråblikk. – Om De sier det, så er det kanskje ikke en helt … feil beskrivelse.

Stine nikket. – Mens vi er inne på det, så er det kanskje andre ord som bedre kan beskrive nummeret deres?

– Eh …, kanskje det …

– Ja? sa Stine. – Hva tror du for eksempel om … hensynsløst? Vil det være dekkende?

Barry festet blikket på skotuppene og nikket taust. Han skjønte åpenbart hvor hun ville.

– Kanskje også med en brodd, av det kvasseste slaget? fortsatte Stine. – Ja, rent ut sagt … ondskap? Vil du oppsummere nummeret i den retningen?

– Eh … sa Barry, og så ut som en slagen mann. – Ja, man kan kanskje si at jeg på mange måter har vært innom også det … Flere enn én gang …

– Ja? Og egner dette … klovnenummeret ditt seg for eksempel for barn, en sen nattetime, i et kaldt telt? Alene? Borte fra moren sin? Ja, kanskje i et spiritisttelt, under overbringelse av falske dødsbudskap til sørgende etterlatte?

Sønnen så usikkert på faren, men Barrys blikk var naglet til tærne, og Stine så skammen i kinnene hans.

– Og er det kanskje noen replikker i dette nummeret deres, som jeg i rollen som direktør bør høre?

– Repli … jeg vet ikke helt … Hva mener …

Hun trakk på skuldrene. – Jeg mener om du har noe å fremføre? En monolog av noe slag, som en introduksjon til ditt og din sønns nummer? Jeg kan se hvor mye din sønn gleder seg til å spille nummeret som han så lenge har øvd på. Og jeg skal ikke være den som står i veien for et barn og hans drøm. Hun kastet et blikk på klokken. – Det er selvfølgelig ikke lenge igjen av deres avsatte halvtime, men om vi henger i stroppen og du skynder deg med en liten introduksjon, skal du se at gutten din snart får opptre med både kniver og ild. Nå, få høre. Har du noen velvalgte ord?

Barry Lind så ut som om han hadde blitt rammet av en piskesnert. Svetten drev av ham og samlet seg over barten, og fant snart veien ut i tuppen og dryppet på gulvet. I neste øyeblikk var det som om en demning brast i Barry Lind, først som en liten sprekk, og siden med full styrke:

– Jo, nå skal du høre … Det har seg slik at … Det var en gang en mann …

Til toppen