Vendepunktet (Heftet)

Serie: Arvesølv 14

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Arvesølv
Serienummer: 14
ISBN/EAN: 9788202653088
Kategori: Romanserier
Omtale Vendepunktet

Yngvil hadde håpet at ulykken som rammet Rivelsrud, skulle bringe Mads og henne nærmere hverandre, men fortsatt støter onkelen henne fra seg. Harald er til stor trøst, men flere urovekkende avsløringer er i vente.

Agnete står steilt på å bli Ulriks brud til tross for at hun vet at Lorentz har overlevd forliset. Yngvil forsøker å få henne til å ombestemme seg, men det virker nytteløst. Tilfeldigheter gjør at Agnete er alene på Brandsæther da Simen plutselig dukker opp.

Hvis hun ikke klarte å lure ham, var hun dødsdømt. Han sprang fortere enn henne, og om hun skulle nå bort til Teigen før ham, var det ikke sikkert det var folk der. Kanskje det beste var å forbli i kottet og be til Gud om at Simen ikke måtte finne gjemmestedet hennes?

Til toppen

Andre utgaver

Vendepunktet
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Torill Thorup:

Utdrag

Følelsen av avmakt overveldet Yngvil. Sammen med Dina hadde hun sprunget til innsjøen i håp om å redde kvinnen i vannet fra drukningsdøden. Det var ingen tvil om at det hastet: Skrikene var blitt svakere, og hun ville nok ikke klare å holde seg flytende stort lenger.

– Gud, hva skal vi gjøre? Jeg svømmer så dårlig,

og vil aldri klare å få henne inn til land … Yngviltrippet rastløst.

– Så gjør nytte for deg et annet sted! Dina kastet seg ut i vannet og la på svøm: – Be Agnete varsle Jacob Teigen om at doktoren behøves! Jeg trenger deg etterpå, Yngvil, og ta med tepper! Så fort hun er oppe av vannet, må vi gni henne varm, skjønt …

Gutturale redselsrop fra kvinnen blandet seg med lyden av vannsprut og slukte de siste ordene til Dina, men det var ikke vanskelig å gjette seg til meningen: Dina trodde ikke at de ville klare å få Randine velberget i land.

Yngvil ristet avmakten av seg. Hun hadde fått en oppgave – noe som holdt henne beskjeftiget. Heldigvis var det ikke lange veien fra innsjøen og til gården. Om hun sprang rett over åkeren i stedet for å følge bekkefaret, ville hun være der i løpet av tre–fire minutter.

Yngvil løftet skjørtet og la på sprang.

Dina tok flere svømmetak. Hun sparket ifra med beina, men avstanden ut til Randine så ikke ut til å minske. Hun supte inn luft, og vannet sildret over munn og hake da hun bakset fremover. Randine duppet opp og ned i vannet. Dina holdt blikket ufravikelig på henne – om hun mistet henne av syne, kunne det bli skjebnesvangert. Hvert sekund telte, og det gjaldt å svømme slik at hun kom rett på henne. En feilnavigering ville koste verdifulle sekunder.

Dina strakte hals da Randine med ett ble borte. Var hun blitt så utmattet at hun hadde gitt etter for vannets dragning? Det støkk i Dina, og hun kavet fremover så det verket i overarmene. Om hun ikke rakk bort til henne snart, ville den arme kvinnen

synke til bunns. Da ville det være nytteløst å forsøke å redde henne. Hun ville bli umulig å finne i den dype innsjøen. Da ville hun dø …

Det var som om Dina hørte dødens klokke slå tunge slag. Tikkingen fra livets ur hamret i hodet hennes, og den lange viseren flyttet seg fremover med stor fart. Tiden var i ferd med å renne ut!

Dina speidet febrilsk over vannflaten, og der – der så hun henne. I en siste krampetrekning hadde Randine maktet å kjempe seg til overflaten. Dina var så nær at hun tydelig kunne se håret som klistret seg til ansiktet, huden som var gusten og blek. Hustruen til Mads var i ferd med å gi opp; blikket var sløvt og armene kraftløse.

– Vær så snill, hold ut, hold ut. Jeg er hos deg snart! Tretti meter igjen, tjue … Nei, Randineee, hylte Dina da den andre ble oppslukt av vannet. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Randine hadde gått under!

Til toppen

Bøker i serien