Venninner (Heftet)

Serie: Emma og Johannes 13

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Emma og Johannes
Serienummer: 13
ISBN/EAN: 9788202614409
Kategori: Romanserier
Omtale Venninner
Endelig skal Emma få treffe de andre på malerkurset. Hun er spent, og er redd for at de vil se ned på henne fordi hun er kvinne. Heldigvis skal Ingvalds søster også være med på kurset. Emma håper hun vil få god kontakt med henne.

Endelig slapp hun hånden hennes og satte seg ved siden av henne. Emma ble stum. Hva skulle hun si til dette? Holdt Alida henne for narr? Hun husket hvor direkte Nicolai kunne være, kunstnere var kanskje annerledes enn andre. Moren hadde irritert seg over hans væremåte, og nå fikk Emma den samme følelsen. Forsto ikke denne kvinnen hvor ille berørt hun ble?

Til toppen

Andre utgaver

Venninner
Bokmål Ebok 2019

Flere bøker av Inger Harriet Hegstad:

Utdrag

– Tore! Moren rakte frem hånden. Tårene sto i blikket. – For en stor nyhet! Nå blir det liv og røre her på gården. Og så tvillinger, da. For en velsignelse. Han kremtet og nikket. – Det blir forandring, ja. Nå skal jeg bære deg inn i stuen. Han la armene rundt moren og løftet henne opp. Hun var lett som en fjær. – Eller vil du heller sitte på kjøkkenet? – Ja takk. Han satte moren varsomt ned i stolen ved vinduet, skjenket i kaffe og plasserte koppen foran henne. Han merket at hun fulgte ham med blikket, og forsto at det var noe hun ville snakke med ham om. – Du gleder deg vel, du også, Tore? sa hun omsider. – Jeg gjør vel det, men ... – Men hva? – Nei, det var ikke noe. Jeg er sikkert bare nervøs for at noe skal skje med dem. Det er ennå noen uker igjen, vet du. Hun smilte varmt. – Jeg vet at det går bra, Tore. – Og hvordan kan du vite det? Han satte seg overfor henne og nippet til kaffen. – Fordi jeg drømte i natt. Om to rødhårete gutter som løp rundt på tunet i vilter lek. Han måtte le. – Det er ønskedrømmer, mor. Du er da ikke sanndrømt. Han så undrende på henne. Var det noe hun bare sa, eller hadde hun virkelig drømt dette? – Nei, jeg er ikke det, men det var en trivelig drøm. Vet du hvor Synnøve er? – Nei, jeg har ikke sett henne siden fjøstid. Kanskje hun hviler, eller har dratt til Vik. Det er noen som trekker der. – Hva ... hva mener du? – Johannes, vel! Hun er helt vill etter ham. Har du ikke skjønt det? – Nei ... nei! Hun ristet på hodet. – Nå tar du feil. – Kanskje, men jeg tror ikke det. Hadde ikke det vært fint da? – Fint? Er du klar over hvor gammel hun er? Dessuten er hun ikke frisk ... Hun dro pusten dypt og strøk hånden over munnen. – Synnøve bør ikke binde seg til noen ennå. Du forstår vel det? – Kanskje det hadde vært fint for henne. Johannes er en stødig kar, han ville tatt seg godt av henne. Dessuten ... Han gren på nesen. – Da ville Synnøve få hendene fulle med å hjelpe ham å bygge opp Skaret. Det er det hun drømmer om. – Drømmer om, ja! Men selv om jeg liker Johannes og vet han er til å stole på, er han ikke den rette for Synnøve. – Hvordan kan du vite det, mor? Han hørte hvor bestemt hun var, og undret seg. – Jeg vet det bare. Dette er som en lek for henne, men hun kommer raskt til å gå lei når hverdagens krav kommer. Hun trenger en sterk mann som holder ut med nykkene hennes. En som bestemmer hvor skapet skal stå. Johannes trenger ei som ... Moren fullførte ikke setningen. – Ei som Dagny? Det er det du mener, ikke sant? Du frykter for hennes reaksjon, men Dagny er fullstendig klar over hva Synnøve er ute etter. Ikke vær bekymret for henne, mor. Moren bare så på ham, og ristet svakt på hodet. – Det er ikke jeg som bestemmer hvem døtrene mine skal ha til ektemann, men for Synnøve er det altfor tidlig ... Alt, altfor tidlig. 

Til toppen

Bøker i serien