| Forfatter: | Jane Mysen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Vingeslag |
| Serienummer: | 20 |
| ISBN/EAN: | 9788202777753 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Vennskapets pris
Det kommer en ny dreng til Bølsmarka. Drengen tilhører Søsterskapet, og uten at noen fatter mistanke, begynner han å lære opp Vidar.
På Sløttet er alt i ferd med å rakne. Forholdet mellom Kristian og Maria er på bristepunktet. Han trekker seg unna, samtidig er han sjalu.
Maria stivnet til. Hun så avventende på Kristian.
«Har du sett noe til Johannes i det siste?» spurte han.
En illevarslende følelse dukket opp. «Jeg har ikke sett ham siden han kom for å snakke med deg.»
«Ikke?» Kristian snudde seg. «Jeg trodde dere var gode venner.»
«Det er vi, men vi ser ikke hverandre ofte, og ...»
Kristian slo neven i bordplaten, smellet fylte hele kjøkkenet. «Ikke lyv for meg!»
Utdrag
Situasjonen føltes helt merkelig og uvirkelig. Lorang og Gjertrud var foreldre til samme barn, men uten å kjenne hverandre. De hadde ikke sett hverandre etter det som skjedde. Ingen av dem visste hvem den andre var, men Søsterskapet visste alt. Og han hadde funnet henne.
«På en måte kan jeg skjønne at du valgte å rømme. Det var planlagt enda et barn.»
Gjertrud svarte ikke. Selv nå, etter at Lorang hadde begynt å leve sitt eget liv, var han Søsterskapets fange. «Hvorfor giftet du deg med Eli?» Hun hadde ikke planlagt å spørre, det bare kom.
«Fordi jeg var kjær i henne.»
«Menn som deg kan ikke bli kjær.»
«Hva vet du om det?»
«Jeg vet hva du har vært i stand til. Det holder for meg.»
«Det betyr ikke at jeg er umenneskelig. Jeg har egne tanker og følelser.»
«Det er vanskelig å tro.»
«Eli har betydd mye for mitt opphold her i Åfjord. Hun førte meg sammen med dere … deg og Maria.»
«Så det var den egentlige årsaken til at du fridde? Du gjorde det for å finne oss.»
Han stirret på henne med en intensitet som et øyeblikk slo pusten ut av henne. «Til å begynne med var det planen, men etter hvert begynte jeg å like Eli.»
«Begynte å like? Nok til at du giftet deg med henne?»
Lorang unnvek spørsmålet. I stedet sa han: «Jeg trengte Eli, og har vært god mot henne. Hun var ensom og ønsket seg dette ekteskapet. Jeg gjorde henne lykkelig.»
«Har hun fortalt om ektemannen og sønnen?»
Lorang nikket.
«Hun har opplevd den største sorg som mor og hustru.»
«Jeg gjorde henne lykkelig,» gjentok han.
«Er du sikker på det?»
En skygge la seg over ansiktet hans. «Jeg synes det er freidig av deg om du påstår noe annet.»
«Freidigere enn det du gjorde mot meg den gangen? Freidigere enn å fortelle Maria at du er faren hennes?»
«Jeg tilbød meg å hjelpe Maria mot Søsterskapet. Nå gir jeg deg det samme tilbudet.»
«På et eller annet vis skal vi håndtere Søsterskapet, men det blir uten deg, Lorang. Du forstyrret mitt liv. Du forstyrret Marias liv, og nå har du gjort det vanskelig for Eli.» Hun tidde en stund før hun fortsatte. «Jeg regner med at du ikke blir i Åfjord.»
Han svarte ikke, men bet tennene sammen. Han var sint nå, men Gjertrud var ikke redd.
Han reiste seg. «Du må bli med ut.»
Gjertrud reiste seg og fulgte etter den høyreiste mannsskikkelsen mot døren. Han snudde seg ikke, og da de var ute på tunet, satte han kursen mot uthuset.
Noe sa henne at hun måtte være forsiktig, men hun fortsatte å følge ham. Helt frem til døren. Det skrek i hengslene da han åpnet, og idet han forsvant inn, gikk hun frem til døråpningen.